Næringsliv

Ved utgangen av juli er det 89 arbeidsledige på Røros. Det er tre ganger så mange som samme måned i fjor. Det er veldig stor bedring i arbeidsmarkedet etter at pandemien slo til, men det er et stykke opp til normalnivå for årstiden. 3% av arbeidsstyrken er nå ledig på Røros. Dette er langt under landsgjennomsnittet, som er 4,9%.

Juli er tradisjonelt den måneden i året det er lavest ledighet og størst sysselsetting på Røros. Det er mange sesongarbeidere som kommer til Røros. Mange av disse kommer år etter år, og konkurrerer ut lokale ledige på erfaring og kompetanse.

Samtidig er det 10 ledige stillinger annonsert på NAV.

I 2018 startet snekkerne Steinar Tamnes, Rune Buraas og Amund Bromstad Røros Entreprenør AS sammen med gravemaskinentreprenør Morten Evavold. Tidligere hadde de hatt hvert sitt enkeltpersonforetak. Det å satse sammen viste seg å bli en suksess. 

Etablering

Amund Bromstad hadde lengst fartstid selvstendig. Han startet eget firma i 2007. Da gikk han fra å være ansatt, til å lage enkeltpersonforetak som snekker. Amund hadde samarbeid med flere andre enkeltpersonforetak. Det begynte å bli så stort, at etablering av firmaet var eneste utvei. Det måtte gjøres slik, for å få det i former etter lover og regler. I stedet for å sitte hver for seg med papirarbeid på kveldstid, var det bedre å ha en paraply for å samle opp alt. 

Steinar Tamnes har mesterbrev, det var naturlig at han ble daglig leder. Han skulle egentlig ut i feltet og jobbe 50%, men det skjedde ikke. Firmaet ekspanderte bare. Blant annet fikk de tak i Kristian Hustad Vaa som var nyutdannet byggingeniør. Da hadde bedriften allerede et prosjekt med ei egendesignet hytte, som de kaller «Dialoghytta». Bygget blir formet i samarbeid med kunden. Røros Entreprenør koordinerer alt sammen. 

Kristian kommer inn først for å sette rammen for bygget, etter kundens ønsker. Han tegner et forslag, deretter blir det møte med kunden. Når kunden har godkjent forslaget, søker Kristian kommunen om byggesak. Evavold Maskin graver, Røros Entreprenør har ansvaret for muring og snekkerarbeidet. De koordinerer også elektriker og rørlegger; er en totalentreprenør.

Kunden kan komme til Røros Entreprenør, der tegneprogrammet blir tatt opp på storskjerm, og det tegnes sammen med kunden mens han er der. 

Ansatte

Det er 16 ansatte i Røros Entreprenør. Etter Hvert skal de få inn designhjelp, som skal jobbe med fargevalg, møblering og smarte løsninger sammen med tegneren. En maler er også på vei inn i bedriften. Dermed kan de tilby maling av hus både innvendig og utvendig, samt legging av gulvbelegg. Røros Entreprenør har kjøpt en eiendom i Hånesåsen, slik at de snart har tomter til salgs. 

En av bedriftens ansatte kom på jobbintervju en torsdag. Han hadde kjørt fra Rogaland. Han var klar til å begynne neste dag, hadde sagt opp hus og hadde med hele flyttelasset i bilen som sto parkert utenfor. Han var klar til å begynne med en gang, gikk rett i jobb. 

Dialoghytte

Røros Entreprenør har stor fokus på kvalitet, og ønsker å bygge en sterk merkevare, samtidig som de skaper trygge arbeidsplasser for sine ansatte. De har utviklet et konsept som heter «Dialoghytte». Hytta til kunden har blitt til i dialog med Røros Entreprenør.

God dialog med kunden fører alltid til et godt resultat. Røros Entreprenør ønsker å være en totalentreprenør som tilbyr kunden alt fra tegning, byggesak, grunnarbeid, trearbeid, forskaling/betongarbeid. Kunden slipper å tenke på alle små og store ting underveis. Det tar Røros Entreprenør seg av. Røros Entreprenør mener at det trenger ikke å være dyrere å skreddersy en hytte kontra det å bestille ei ferdighytte.

Sommer

Årets sommer er hektisk. Som alltid på Røros er sommeren kort. Vanligvis er de tre – fire første månedene i året rolige i byggebransjen, men for første kvartal har Røros Entreprenør hatt en stor omsetningsøkning i år, kontra i fjor. Dermed har de jevnt trøkk hele året. 

Røros er en hyttekommune. Det er mye oppdrag på fritidsboliger. I tillegg betjenes den lokale befolkningen med rehabilitering, oppussing og vedlikehold av hus, og bygginger av garasjer. Lokalbefolkningen har bestandig vært veldig viktig for Røros Entreprenør. 

De fleste oppdragene er i Røros kommune. I tillegg har det vært noen oppdrag ellers i Fjellregionen. Vyer fremover, er å utvide hyttedesignbiten. Det trenger ikke å skje på Røros. Røros Entreprenør kan godt levere ei hytte som settes opp av et annet byggelag i resten av Norge. 

Byggesaksavdeling

Røros Entreprenør har tatt inn en byggingeniør til, og skal lage en prosjektering- byggesaksavdeling. 

– Vi er etterhvert blitt gode på det med byggesak. Kanskje det er vanskelig for menigmann å få det til selv, derfor ser Røros Entreprenør et marked der de kan tilby hjelp til både private og entreprenører, sier Steinar Tamnes som er daglig leder i Røros Entreprenør. 

Tilflytting

Bedriften bidrar med tilflytting til Røros. Fire-fem av deres ansatte, som er fra midten av 20-årene og opp til 40 år, har flyttet til Røros fordi de har fått jobb hos Røros Entreprenør. De har etablert seg på Røros med familie. 

Lærlinger

Da bedriften startet opp tok de inn fire lærlinger. Noen av lærlingene er ferdige nå, og det blir tatt inn nye til høsten. 

– Lærlinger må vi ha, sier Amund Bromstad som snekker og medeier i Røros Entreprenør. 

Røros Entreprenør har god kontakt med Røros Videregående skole. Det er viktig å sjekke ut ungdommene mens de er på skolen. Hver gang det er utplassering har Røros Entreprenør to – tre ungdommer hos seg. 

– Dersom du skal bygge deg hytte på Røros, og velger ei hytte fra Røros Entreprenør så velger du lokalt. Du støtter lokalt næringsliv. Vi kjøper byggevarer lokalt. Når du er ferdig med å bygge hytta, og bor her, så er vi her fremdeles, sier Amund.

I forbindelse med skjenkekontroll på Røros den 18.07 rapporterer skjenkekontrollen om drikking av medbragt på Erzscheidergården. Fire besøkende i sekstiårene satt og drakk i kjellerstuen. På spørsmål om dette var kjøpt på hotellet eller medbragt, svarte de at det var medbragt.

De fire satt og pratet sammen med en del glass på bordet der et av disse inneholdt en rød veske. Kontrolløren spurte om det var alkohol personene hadde i glassene, noe de bekreftet. De fire sa til kontrolløren at de synes det var hyggeligere å sitte nede i kjellerstuen enn å sitte oppe på rommene sine å drikke.

De fire fortalte samtidig at de hadde fått beskjed fra hotellets ansatte om at dette ikke var lov, men at de ikke tenkte noe mer over dette. Døren inn til hotellet var åpen slik at kontrollørene og hvem som helst kunne komme inn. Kontrollørene påtraff ingen ansatte under kontrollen. Rapporten legges nå fram for kommunen, som avgjør om det som skjedde skal føre til prikkbelastning for Erzscheidergården, og hvor mange prikke det i såfall blir.

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Fargerikt

Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.

Design

Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.

– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.

Systue

Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.

– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.

Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.

Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.