+ Starter begravelsesbyrå

Fjellpryd starter begravelsesbyrå og er i drift fra og med i dag torsdag 13. august.

– Jeg har ville hatt begravelsesbyrå i mange år og har tenkt på det helt fra jeg begynte med blomster egentlig. Så er det trivelig å kunne hjelpe andre folk med noe annet også og samtidig videreutdanne oss på en måte, sier Lene Smestu som er en av eierne av det nye byrået som vil være en del av samme bedrift som blomsterbutikkene.

Begravelsesbyrået vil hete Fjellpryd begravelsesbyrå, naturlig nok.

– Det er en ganske naturlig utvidelse av driften da. Blomster og begravelser hører jo sammen sier Malin Anette Skogås som også er med i driften av begravelsesbyrået.

– Hvem er det som er med deg og Malin i driften av begravelsesbyrået?

– Jeg er daglig leder sammen med min mor Gunn Heidi Kvernrød, vi har 50% hver, så har vi med oss Malin her sier Smestu.

Iløpet av de siste 2 årene har Malin og Lene vært i opplæring og praksis hos Vigdal begravelsesbyrå på Melhus og eierne Ola og Ragnar Vigdal fungerer som mentorer og gode støttespillere for dem i denne prosessen.

Allerede godt i gang

– Oppstartsdato er egentlig 15. august men nå har vi allerede fått et oppdrag så vi er godt i gang med hele prosessen, avslutter Smestu.

+ Sommerkafé hos Fjøsakademiet

I sommer har Fjøsakademiet hatt kafé hver onsdag. Marthe Wang sier at det har vært et populært tilbud.

– Ja nå har vi hatt sju onsdager med åpen kafé og det har vært kjempepopulært. Vi er kjempefornøyd med besøket, sier Marthe Wang som vanligvis sitter på kontoret hos Fjøsakademiet, men som i dag var i kaféen.

– Hvilke folk er det som har kommet innom i sommer?

– Det har vært litt av hvert, men mest lokale folk. Mye hyttefolk og det setter vi jo veldig stor pris på. Så er det noen som bare tilfeldigvis har stukket innom. Vi hadde en dame her nå nettopp som har hytte i området men som ikke visste hva vi hadde her, så hun ble kjempeoverrasket når hun kom hit, ler Wang. 

Lindsay Winfield-Chislett startet fjøsakademiet i oktober 2010 for ti år siden. I låven som originalt ble tegnet av Per Borten, den gamle senterpartikjempen. 

– Hun startet forsiktig med språkkurs blant annet. Det var lenge før låven ble bygd om, og etter den ble bygd om har vi hatt mye konserter her, en god del utstillinger, og en del kurs. Det er også mange som vil feire runddagene sine her, og bryllup er veldig populært, sier Wang.

Koronasituasjonen har ført til at mange selskaper har blitt flyttet til neste år og det gav rom for å ha sommerkafé sier hun.

– Det er jo også veldig artig at vi har fått muligheten til å ha åpen kafé i sommer da. Tidligere om årene har det ofte vært så mye selskaper på sommeren at det har vært vanskelig å få det til. Nå har vi jo måtte flytte mange store selskaper til neste år, og så fikk vi jo lov til å åpne etter hvert for å ha kafé da, sier hun.

– Hva serverer dere på en vanlig kaféonsdag?

– Vi har en tre-fire søte kaker og så har vi som regel to sorter å bite i. I dag har vi ertersuppe og så har vi kyllingwraps. Det varierer litt hva vi serverer, og vi har noen overraskelser hver dag, ler hun.

Når vi var innom så var det den siste onsdagen med onsdagskafé hos Fjøsakademiet for i sommer, men Wang håper at det skal bli noen dager med kafé utover høsten også.

– Vi håper at det blir igjen til neste år og håper jo også selvfølgelig at vi får til en og annen kafedag ellers også. Det blir sannsynligvis på helg nå når ferien er over, sier hun.

Forsiktig optimisme blant norske småbedrifter

Pressemelding fra SMB Norge

Fem måneder etter at norsk næringsliv ble kastet ut i den verste krisen siden krigen, ser man nå tegn til en gryende, men likevel forsiktig optimisme hos landets småbedriftseiere. Det viser en undersøkelse som ble gjennomført blant SMB Norges medlemmer forrige uke (6-8 august).

Svarene fra norske småbedriftseiere indikerer at sektoren fremdeles er sterkt preget av situasjonen, men at utviklingen nå går i riktig retning og at den aller verste økonomiske uroen tilsynelatende har lagt seg.

Aktivitetsnivået er bedre

15 prosent av bedriftseierne svarer nå at de ser en reell fare for konkurs dersom ikke situasjonen bedrer seg de kommende månedene. Det er en markant nedgang fra 41 prosent ved utgangen av mars.

– Det generelle aktivitetsnivået i SMB-sektoren ser ut til å ha hentet seg noe inn igjen i løpet av sommeren, og mye tyder på at «coronabunnen» for norsk næringsliv er passert, konstaterer SMB Norge-sjef Olaf Thommessen.

– Det er tydelig at usikkerheten mange småbedriftseiere kjente på i vår har dempet seg i takt med innfasing av krisetiltak og at man gradvis har fått bedre oversikt over situasjonen, sier Thommessen.

Dramatisk med nye nedstengninger

SMB Norge-sjefen understreker imidlertid at sektoren fremdeles er i en svært sårbar situasjon og at en ny runde med nedstengninger vil få dramatiske konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.  

– Den positive utviklingen vi har sett gjennom sommeren vil viskes ut umiddelbart dersom man nå rykker tilbake til start og stenger ned på nytt. For hverdagsnæringslivet er det derfor ekstremt viktig at alle bidrar til å holde smittenivået under kontroll, slik at vi unngår å sende norsk økonomi ut i en ny krise, sier Thommessen.

Langvarig effekt

Selv om bunnen ser ut til å være passert, venter småbedriftseierne at det vil ta lang tid før norsk næringsliv er tilbake på et normalt nivå. Nesten halvparten (46%) av bedriftene i undersøkelsen tror det vil ta minst 3 år før situasjonen har normalisert seg etter krisen. 

– Det er viktig å understreke at krisen ikke er over selv om pilene begynner å peker oppover igjen. Derfor er det utrolig viktig at man ikke faser ut krisetiltakene for fort. Det vil ta lang tid før bedriftene har landet trygt på andre siden av denne krisen, konstaterer Thommessen.

Sammen med andre parter i arbeidslivet vil Olaf Thommessen onsdag delta på et møte med regjeringen for å diskutere løsninger for de kommende månedene. Thommessen vil være tilgjengelig for kommentar under pressetreffet i etterkant av møtet.

Utvalgte funn fra undersøkelsen:  

  • 4 av 5 bedrifter venter lavere omsetning i 2020, sammenlignet med forventninger før spredningen av Covid-19. 1 av 3 venter at nedgangen blir på over 20 prosent.
  • 75 prosent av bedriftene sier nå at de ikke har problemer med å betale utgiftene sine, opp fra 55 prosent i mars.
  • 13 prosent av bedriftene oppgir at de har vanskeligheter med å utbetale lønn til ansatte. Det en halvering fra 26 prosent i undersøkelsen som ble gjennomført i slutten av mars.
  • 15 prosent av bedriftene sier de nå har vanskeligheter med å betale avgifter til myndighetene, ned fra 28 prosent i mars.
  • Halvparten (50%) sier at de fremdeles ikke har fått hjelp av krisepakkene.

Undersøkelsen ble gjennomført blant SMB Norges medlemsbedrifter i perioden 6-9 august 2020 med 500 respondenter.

Reiseforsikringen gjelder i gule land

Pressemelding fra Frende Forsikring

Regjeringen gir ikke grønt lys for å reise til noe land. Kartet hos FHI er rødt og gult. Dette gjelder nå.

– De samme reglene gjelder i gule land, som i land som var grønne, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Onsdag 12. august ble europakartet hos Folkehelseinstituttet farget på nytt. Nå er det rødt og gult som gjelder. Røde land har høyt smittepress og krever karantene ved innreise, mens de gule vurderes til å ha økt risiko, men krever ikke karantene ved innreise.

– Reiseforsikringen i Frende er gyldig både til land som er røde og gule. I røde land er det unntak for koronarelaterte hendelser. I gule land gjelder reiseforsikringen i sin helhet. Det er ikke forbudt å reise, og hva hver enkelt vurderer som strengt nødvendig legger ikke vi oss opp i, vi leverer tjenesten som avtalt, sier Slettemoen. Forsikringsselskapet anbefaler alle å følge reiserådene fra myndighetene. 

Gule land

– Hvis et land har gått fra grønt til gult mens du er der, om smitten blusser opp, om det innføres lokale restriksjoner, eller du blir syk er det dekket av reiseforsikringen som vanlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende. At Europa nå ikke lenger er grønt, men gult eller rødt er en tydelig påminning om at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Bestilte du en reise til et grønt land, og det er blitt rødt, er avbestilling dekket. Har du kjøpt reise til et grønt land, men landet blir rødt mens du er på reise, gjelder reiseforsikringen som avtalt.

Avbestilling til gule land er dekket om du blir akutt syk, eller du kan legge frem legeattest om at det er fare for liv eller helse om en som er dekket av reiseforsikringen blir smittet av Covid-19.

Dette er dekket i røde land

At reiseforsikringen gjelder betyr at du kan reise selv om landet er rødt, men forsikringsselskapet anbefaler at du følger reiserådene fra myndighetene.

– Tapt bagasje, tyveri, om du blir påkjørt eller akutt syk med annet enn Covid-19 vil være dekket. Stenger flyplassen, eller det blusser opp smitte så du ikke kan reise vil det ikke være dekket. Du tar derfor en stor risiko om du reiser nå, og den er enda større om du reiser til et rødt land, sier Slettemoen.

Det betyr at også avbestilling til land som er røde når du bestiller ikke er dekket på reiseforsikringen hvis avbestillingen skyldes koronarelaterte hendelser eller reiseråd.

Du bør fortsatt vente og se
– Uansett om du reiser til et rødt eller gult land, må du være klar over at situasjonen kan endre seg raskt, det kan bli innført restriksjoner, innreise- eller utreiseforbud. Ingen vet hvor stor kapasitet det vil være på intensivplasser på feriestedet, eller hvordan det blir med muligheter for syketransport til Norge fremover. Sett deg godt inn i anbefalingene fra lokale og nasjonale myndigheter, og ta vare, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring. 

Dramatisk turistnedgang i sommer

Pressemelding fra Telenor

(Fornebu, 12. august 2020) Koronapandemien og dårlig sommervær nærmest tømte norske turistmål for gjester i juli, viser ferske trafikktall fra Telenor. Men totalt sett økte mobiltrafikken i Telenors nett i sommer.

Tall fra Telenor viser at det var færre besøkende på mange av landets turistattraksjoner. Nedgangen var størst blant utenlandske mobilbrukere, men det var også færre norske mobiler ved mange attraksjoner i Norge. Mye av nedgangen kan tilskrives reiserestriksjonene etter koronaspredningen, men varierende vær kan ha ført til at norske gjester langt fra erstattet fraværet av utenlandske turister.

Størst nedgang på Trolltunga

Størst fall opplevde Trolltunga i Hardanger med 92 prosent nedgang i besøk fra utlandet og 86 prosent fra Norge. Geiranger hadde 91,5 prosent nedgang i utenlandsbesøk, og 62 prosent fall i antall besøkende med norske mobiler. 

Østlandet fikk sin kaldeste juli på 50 år, mens Troms og Finnmark hadde landets høyeste juli-temperatur. Dette ga tydelige utslag på turisttrafikken i sør og nord. Vigelandsparken i Oslo var ned 70 prosent blant utenlandske mobiltelefoner, og 41 prosent blant nordmenn, mens i Dyreparken i Kristiansand var trafikken 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Fjellstua i Tromsø hadde til gjengjeld mer enn dobbelt så mange besøkende i juli i år fra begge kategoriene sammenlignet med fjoråret.

Kraftig økning i mobiltrafikken

Selv om det var nedgang i turisttrafikken flere steder i landet, bruker Telenors kunder mobiltjenester som aldri før. I juli har Telenor hatt en vekst i mobil databruk på cirka 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er nesten dobbelt så høy vekst som fra 2018 til 2019. Tar vi med det nye tilbudet Hjemmebredbånd mobil var trafikken i Telenors nett nær 130 prosent over tilsvarende måned i fjor. Hjemmebredbånd mobil ble lansert i fjor, og erstatter det over 100 år gamle kobbenettverket som nå legges ned til fordel for bedre, trygger og raskere nettverksteknologi. 

Administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, sier han var forberedt på nedgangen etter at pandemien satte begrensninger på reiseaktiviteten blant utenlandske turister.

– Sommeren oppsummert er dramatisk nedgang i turisttrafikken og kraftig økning i mobilbruken. Det er ikke uventet at antallet utenlandske turister har uteblitt, men endringene i hvor nordmenn har oppholdt seg er dramatisk, sier Furberg.

Administrerende direktør Petter-Børre Furberg konstaterer at turisttrafikken gikk ned i Norge i juli, men at totaltrafikken i Telenors nett økt betydelig i samme periode. Foto: Martin Fjellanger

Fallet i trafikken blant nordmenn, kan i hovedsak skyldes smittevernhensyn, og at mange har unngått store folkesamling, og heller søkt til hytter. Tall fra kommunene landet rundt viser at hyttetrafikken har hatt en kraftig økning gjennom sommeren. Lillesand i Agder har mer enn doblet innbyggertallet sitt i sommer. Vanligvis bor det 11.000 mennesker i kommunen. Men i sommer var det 25.000 mennesker i kommunen hver dag, viser målinger fra Telenor.

Endring i gjennomsnittlig antall besøkende per dag i juli 2020 sammenlignet med juli 2019:

StedUtenlandske mobilerNorske mobiler
Vigelandsparkenned: 70.1%ned: 40.7%
Preikestolenopp 67.3%opp 37.2%
Geirangerned: 91.5%ned: 61.7%
Trænaned: 11.1%opp: 30.9%
Svolværned: 56.8%ned: 6.4%
Dyreparkenned: 60.3%ned: 36.1%
Trolltunganed: 92.3%ned: 86.0%
Nidarosdomenned: 80.9%ned: 3.9%
Tromsø – Fjellstuaopp: 115%opp 145%
Nordkappned: 67.3%ned: 33.2%

Fakta om mobilitetsdata

Mobility Analytics-tjenesten bruker bare datasett fra grupper på minst 20 personer eller mer, som aggregeres og anonymiseres før de kan analyseres til ulike formål. Dersom det er mindre enn 20 personer på en lokasjon vil datasettene bli forkastet, og det vil ikke være mulig å re-identifisere en enkeltperson eller en spesifikk mobiltelefon. Personvern har stått sentralt for tjenesten helt fra starten og Mobility Analytics har også blitt presentert for Datatilsynet. Alle dataene lagres også hos Telenor Norge, som er underlagt sikkerhetsloven og dermed ekstra strenge sikkerhetskrav.

+ Revisjon av REV Nett

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal ha revisjon av Røros E-verk Nett senere i høst.

– NVE har revisjon av oss og vår virksomhet med jevne mellomrom ( alle nettselskaper og kraftselskaper ) som ligger under beredskapsforskrift, forsyningsforskrift ol gjennomgår det. Det vi skal revideres på nå er leveringskvalitet og feilanalyse, sier Lars Hofstad til Rørosnytt.

Hofstad sier at en slik revisjon er ren rutine og skjer med jevne mellomrom.

– Graden av normalitet ved slik revisjon er altså 100%. Blir nesten som at mattilsynet er på besøk hos Trygstad for å påse at forskrifter og regler blir fulgt, sier han.

I brevet til Ren Røros E-verk Nett sier Eirik Eggum overingeniør hos RME at formålet er å få dokumentert at Røros E-verk nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen.

– Formålet med revisjonen er få dokumentert at Røros E-verk Nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen og som gjelder følgende tema: Leveringskvalitet, gjenopprettingsplaner og planer for tvangsmessig utkobling av forbruk, feilanalyse og tilhørende rapportering til systemansvarlig, overføringsgrenserog planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet, sier Eggum i brevet.

Tidligere i sommer fikk REN Røros strøm konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

+ Nattparkert fly viktig for regulariteten

Ordfører Isak Busch sier at det er viktig med nattparkert fly på grunn av at det fører til en større regularitet i flyavgangene.

– Vi vet av erfaring at det er en god del morgentåke på Røros både på sensommeren og vinterstid. Dette gir utfordringer med å lande, men man kan fremdeles ta av. Det er viktig for regulariteten at flyet står nattparkert på Røros nettopp på grunn av dette, sier Busch til Rørosnytt.

Busch som sitter i lufthavnsrådet sier at både de og Air Leap selv har vært tydelig på at de ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros.

– Jeg, og Lufthavnrådet (der det også sitter representanter for lokalt næringsliv og reiselivsnæringa), har vært tydelig på at vi ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros, og Air Leap har ved flere anledninger tidligere uttalt det samme, sier Busch og peker på oppslag i pressen fra i vinter.

CEO Jon Melkersson i Air Leap svarer slik på spørsmålet fra Rørosnytt om at de flagget å ha nattparkert fly på Røros før de startet flyvingene i vår.

– Ja, sedan blev det Covid 19 och passagerarantalet sjönk dramatiskt vilket innebar att vi var tvugna att samslinga, sier Melkersson og påpeker at man samkjører ruten via Ørlandet.

Widerøe hadde nattparkert fly frem til 27. oktober i fjor og hadde således stasjonert flyet på Røros gjennom denne perioden vi er inne i nå.

Vi får se hva de nærmeste dagene bringer, siden det ligger an til å bli morgentåke flere morgener på rad denne uken.

+ Forsinkelser på morgenflyet

For andre dag på rad ble morgenflyet fra Røros til Gardermoen forsinket på grunn av tåke.

Flyet som skal fly morgenruten fra Røros til Gardermoen kommer sørfra og har de to siste morgenene møtt vanskelige landingsforhold. Hvis flyet hadde overnattet på Røros så hadde man sannsynligvis unngått slike forsinkelser.

På spørsmål om Air Leap vurderer å ha flyet parkert på Røros over natta sier CEO Jon Melkersson til Rørosnytt at de ikke har vurdert det ennå.

– Nej vi har inte i nuläget värderat det ännu, vad jag förstår hade inte Viderö heller flygplanet ståendes under natten på Röros, sier Melkersson til Rørosnytt.

Morgentåken som er relativt vanlig på Røros under høsten i godværsperioder er et kjent fenomen for flytrafikken.

– Fenomenet kallas strålningsdimma och uppstår under sensommaren på vissa orter och väderomständigheter, sier Melkersson.

+ Stor samfunnsnytte

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.