Røros kommune har fått nesten 2,1 millioner kroner fra staten i koronamidler fordi kommunen er en av de kommunene som ble hardest rammet av permitteringer i vår.
Midlene fra staten kan gis i støtte til bedrifter som er rammet økonomisk av koronarelaterte konsekvenser. Disse midlene blir kunngjort i morgen på nettsiden til kommunen og i sosiale medier.
– Vi ville ikke gjøre midlene tilgjengelige i sommer på grunn av den store turistmengden, reiselivsbransjen klarte seg veldig bra da og var travelt opptatt. Men vi vil gjøre midlene tilgjengelige nå utover høsten når man trenger dem, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til kommunestyret i kveld.
Røros ble en av de store reiselivsvinnerne i sommer og gikk dermed fra rekordpermitteringer til rekordbesøk av norske turister. Høsten ser ut til å bli vanskeligere og flere av reiselivsbedriftene har allerede varslet en ny runde permitteringer.
Bedrifter som ønsker å søke må gå inn på regionalforvaltning.no for å levere søknadene.
I morgen vil Regjeringen og folkehelseinstituttet trolig offentliggjøre at Jämtland og Härjedalen skifter status fra rød til gul. Det innebærer at de som krysser grensen til Funäsdalen ikke må i karantene etterpå. Regjeringen fraråder unødige reiser også til gule land.
Smittesituasjonen i Härjedalen er nå meget oppløftende. Det er ikke påvist ny smitte der siden 24. juli. Under kan du se Folkhälsomyndighetens oversikt over når smittetilfellene i Härjedalen er oppdaget.
Som stolpediagrammet viser har tendensen vært synkende lenge, og det er bare seks smittetilfeller i Härjedalen siden uke 26. Det er utviklingen ellers i länet Jämtland som er årsaken til at norske myndigheter har merket nabobygda vår i øst som rød. Det er knyttet stor usikkerhet til om smittetallene for de to siste ukene til sammen kommer under 20 pr. 100.000 innbyggere. Skjer det et smitteutbrudd noe sted i länet i nå, vil Jämtland og Härjedalen fortsatt få rød farge. Her er utviklingen i Jämtland.
I et brev til Helsedirektoratet lurer Røros kommune på hvem man skal tildele prikker til for eventuelle ulovligheter ved salg av alkohol gjennom posten.
Bakgrunnen for forvirringen er at nettstedet Lokalbrygg.no ønsker å selge øl via posten til forbrukere i hele landet og at Røros kommune har mottatt søknad fra dem om bevilgning for dette.
– Om lag 200 kommuner har i vår mottatt søknad fra Lokalbrygg.no om salgsbevilling for nettsalg av alkohol gruppe 1, deriblant oss. Søker opplyser om at de vil bruke Postens tjeneste VØT 1082 (sosial kontroll) ved distribusjon av varene. Dette skal være ordningen som Vinmonopolet også bruker for å sikre at alkohollovens bestemmelser overholdes under distribusjon, sier formannskapssekretær Anette Sæther i brevet til Helsedirektoratet.
Problemet er at det er Posten som kontrollerer, men at det er Lokalbrygg.no som er bevillingshaver sier Sæther videre i brevet.
– Vårt kontrollselskap har opplyst om at de kan utføre kontroll av nettsalget, men at det er vanskelig å sanksjonere når nettsalget involverer en tredjepart. Dersom en kontroll avdekker brudd på alkoholloven ved utlevering gjennom Posten, hvem skal da få sanksjonen? Kan kommunen tildele prikker til bevillingshaver for en feil som Posten har gjort? Lurer Sæther i brevet.
Firmaet Lokalbrygg.no har for tiden bevilgning til 45 kommuner i Norge og selger øl til disse gjennom posten. Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk står ikke på lista over bryggeri som har produkter som selges gjennom denne nettsiden.
Morgenflyet fra Ørlandet til Røros kom ikke ned på Røros, på grunn av tåke. Som følge av det, ble morgenflyet fra Røros innstilt. Morgentåke har skapt store problemer for Air Leap i august. Planen før oppstart var å ha flyet ståend på Røros over natten. Det er enklere å ta av, enn å lande i tåke.
Etter at rutene mellom Ørland og Oslo ble slått sammen som et coronatiltak, har Ørland blitt flyenes base over natten.
Etter mekling på overtid, har Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) kommet i havn med tariffoppgjøret på Fellesoverenskomsten for byggfag. Det betyr at streik hos Johan Kjellmark AS er avverget, om ikke forhandlingsresultatet blir forkastet i uravstemning blant de organiserte. Forhandlingsleder Per Skau anbefaler medlemmene å si ja, og han er ikke i tvil om hva som er viktigst.
– Det desidert viktigste gjennomslaget for oss, er en solid økning i minstelønnssatsene. Økt minstelønn gir en mer seriøs bransje og mer å leve av for de som jobber i bransjen, sier han.
Akkordlønn innebærer at den ansatte lønnes etter hvor mye vedkommende produserer, og har vært avgjørende for lønnsutviklingen og produktiviteten i byggenæringen. Nå skal partene jobbe sammen for å sørge for at flere i byggfagene får akkordlønn.
– Dette blir et forpliktende samarbeid hvor vi blant annet skal utrede servicesenter for akkordlønn, utarbeide en veileder for hvordan gjennomføre et akkordlønnssystem, og vi skal kjøre kampanjer for å fremme akkordlønn, sier Per Skau.
Generelt tillegg og lokale forhandlinger
Det blir et generelt tillegg på femti øre i timen. I tillegg blir det gitt et påslag på akkordtariffene, og alle satsene øker.
– Dette innebærer at alle får tillegg, og at de som har minst får mest. Samtidig er det viktig å påpeke at vi også forhandler satser i mellomoppgjør, så det blir en ny runde i 2021, sier Per Skau.
Lokale lønnsforhandlinger står for en stor del av lønnsøkningen i byggfagene.
Aud Selboe og de andre i gruppen som jobber aktivt med å etablere en folkehøgskole på Røros budsjetterer med 75 elever i oppstartsåret.
Dette kan virke å være ambisiøst, men gruppen bak folkehøyskolen tar høyde for at man ikke oppnår ønsket elevtall.
– Dersom søkerantallet ligger under budsjettert nivå, vil antall ansatte og kostnader tilpasses det lavere antallet elever, heter det i dokumentet.
Gruppen har satt av 400 000 kroner til markedsføring for å tiltrekke seg elever til skolen. Per i dag selv med rekordstor søkning til folkehøyskolene så er det ledige plasser på 273 linjer ved de 82 folkehøyskolene som får driftstilskudd fra staten. Det er en hard konkurranse om å tiltrekke seg elever, og det er ikke alle linjene som får nok elever til å starte opp.
– Dersom skolen ikke skulle oppnå tilfredsstillende elevantall etter de første årenes drift, vil det tas sikte på begrenset utleie i perioder med stor etterspørsel etter overnatting også under selve skoleåret, sier de i dokumentet.
Det ordinære driftstilskuddet fra staten til folkehøgskolene skal bidra til at det kan etableres og drives folkehøgskoler i Norge. Tilskuddet bidrar til å finansiere driften ved skolene i tillegg til de pengene skolene får fra elevene. Staten fordeler i dag gjennom UDIR 945 millioner kroner til de 82 folkehøyskolene i Norge i 2020.
Tilskuddet varierer fra Peder Morset FHS i Selbu som får 25 996 265 kroner til Pasvik FHS som får 7 553 006 kroner. Hvor og om Røros folkehøyskole ender opp i det spekteret vil tiden vise.
For folkehøyskoleprosjektet på Røros er det fremdeles høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som er den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.
Ordører Isak Busch stiller spørsmål til Samferdselsdepartementet om den juridiske holdbarheten i det å kombinere en kommersiell flyrute via Ørlandet med FOT-ruten Røros – Oslo.
– Er det juridisk holdbart å kombinere en FOT-rute som var lyst ut kun for å fly Røros Oslo, med en kommersiell rute? Som tidligere sagt har jeg stor forståelse for at det var riktig å gjøre et unntak i en akuttfase, men som du sikkert har skjønt er jeg skeptisk til en forlengelse av dette, sier Busch i korrespondansen med seniorrådgiver Andreas Neumann hos Samferdelsdepartementet.
Ordføreren fortsetter med å peke på at andre flyselskaper kunne med letthet hevde at de kunne utfordret Air Leap sitt pristilbud på like vilkår.
– Da ønsker vi vårt opprinnelige flytilbud tilbake, og mener kombinering av kommersielle- og FOT-ruter utover akuttfasen kan være tvilsom, juridisk sett. Andre aktører kan med letthet hevde at de kunne utfordret Air Leaps pristilbud på like vilkår, sier Busch videre.
Busch avslutter brevet med så si at Air Leap i perioder har operert med langt dyrere flybilletter enn det rørosingene er vant med og at han ikke er fornøyd med det Air Leap har levert hittil.
– Jeg observerer også at prisene Air Leap nå opererer med er på et helt annet nivå enn det markedet på Røros er vant med, og det synes jeg er både uheldig og litt overraskende, gitt at det ligger en betydelig offentlig finansiering i bunnen. Jeg håper dere tar med disse betraktningene når dere skal avgjøre hvorvidt dagens ordning skal forlenges eller ikke, avslutter Busch.
For å sikre et flytilbud kjøper staten tjenester gjennom såkalte FOT–ruter. Ordningen skal sikre et tilbud der det er lite sannsynlig at flyselskapene vil drive på kommersielt grunnlag, og anbudene har en varighet på fire til fem år.
Johan Kjellmark AS står på listen over bedrifter som vil bli tatt ut i streik, dersom det ikke blir enighet mellom partene i tarriffoppgjøret for byggfag. Forhandlingene om Fellesoverenskomsten på byggfag startet 6. august. Allerede dagene tter ble det brudd i forhandlingene, og frivillig megling startet. 20. august ble det brudd i den frivillige meglingen. Tvungen meglig startet 22. august. Det er 43 arbeidere ved Johan Kjellmark AS som er varslet tatt ut i streik. 18 arbeidere ved Støholen Entreprenør AS, som eies av Johan Kjellmark AS, er også på varslingslsten.
Fristen for å komme til enighet var satt til midnatt natt til i dag, Nå fortsetter meglingen på overtid. De vanskeligste temaene i forhandlingene skal være minstelønn, innleie og akkord. 17.000 bygningsarbeidere i over 900 bedrifter er varslet tatt ut i streik dersom det ikke blir enighet i oppgjøret for byggfagene.
Det blir ingen streik ved Flokk, Røros Metall eller Røros produkter. Streik var varslet fra arbeidstidens begynnelse i dag, men det kom først en utsettelse og varsel om fortsatt mekling. Nå i kveld har det kommet varsel om at partene er kommet til enighet.
NHO gikk til disse forhandlingene med 0-oppgjør som mål. Det endte med en betydelig lønnsøkning, og gjennomslag for et løft for de med lavest lønninger. Rammen det ble enighet om er 1,7 prosent lønnsvekst. Til grunn for det ligger en antatt prisvekst på 1,4%. Alle får et generelt tillegg på 50 øre timen. Minstelønnssatsene økes med fra 5 til 8,50 kroner i timen.
Det var 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter på varslingslisten over plassfratredelse. Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.
Røros Metall var på varslingslisten for en streik det ikke ble noe av.
Foto: Tore ØstbyRøros Produkter får også fortsette med alle på arbeid og ingen i streik.
Foto: Tore Østby
Innspurten nærmer seg for den nye fabrikkhallen som bygges ved Norbits fabrikk på Røros. Snart kan fabrikken ta i bruk 2.000 nye kvadratmeter produksjonshall. I underetasjen bygges stort lager. Nybygget vil romme topp moderne produksjonslinjer, og Norbit vil være skodd for ny vekst.
Fabrikksjef Dag Vinge roser Johan Kjellmark AS, som setter opp nybygget, og ikke minst de ansatte som har vist en fantastisk omstillingsevne siden oppstarten av fabrikken og en unik stå-på vilje den siste tiden.
Norbit AS peker seg ut i Trøndersk næringsliv, som bedriften som eksporterer elektronikk til Asia, og som driver desentralisert produksjon. Bedriften har sitt hovedkontor i Trondheim. Bedriften bygger på eksisterende kultur, både på Røros og i Selbu. Begge steder ligger produksjon og innovasjon på en måte i årene.
– Kultur spiser strategi til frokost hver dag, sier administrerende direktør Per Jørgen Weisethaunet til Rørosnytt.
Under fabrikkhallen er det lagerlokale, og dette er nedkjøringen til rampa.
Foto: Tore Østby
Den nye produksjonshallen gir nær en dobling av arealet, siden den eldre delen av fabrikken utgjør om lag 2.500 kvadratmeter. Flytting inn i den nye hallen, skal foregå parallelt med at produksjonen holdes i gang. Innflytting starter så snart nybygget er ferdig. Så starter arbeidet med å pusse opp også de gamle lokalene, slik at de to byggene passer sammen som en enhet.
Det nye bygget koster om lag 50 millioner kroner, og i tillegg er det investert mellom 20 og 30 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr til fabrikken.
Norbit ASA konkurrer i et knallhardt marked med sterke krav til produktsikkerhet. Noe av det de lager brukes i bilindustrien. Weisethaunet ser den tøffe konkurransen som en fordel for bedriften.
– Når kravene som stilles er store, må vi utvikle oss i takt med disse kravene. Det gjør at vi får en sterk prestasjonskultur. De ansatte på fabrikken på Røros har lang erfaring og svært høy kompetanse og dette er årsaken til at vi velger å investere videre på Røros, sier Weisethaunet.
https://vimeo.com/449676102
Dag Vinge og Per Jørgen Weisethaunet intervjuet av Tore Østby.Det gamle fabrikkbygget skal også renoveres, og får da samme uttrykk som nybygget.
Foto: Tore ØstbyDet er en romslig fabrikkhall som tar form, og det er mange ledninger som skal på plass.
Foto: Tore ØstbyDet er stor aktivitet på byggeplassen nå i innspurten.
Foto: Tore Østby
