+ Kaffestuggu stengt

Kaffestuggu er stengt etter at en ansatt har testet positivt for Kovid-19. Det populære spisestedet har lagt ut melding om dette på Facebook. Røros kommune varslet i ei pressemelding at en av de mange testene som er gjort de siste dagene, har kommet tilbake med positivt resultat.

Det gjennomføres nå smittesporing blant mennesker, som den som har testet positivt har vært i kontakt med. Testene som er gjort etter at Røros fikk besøk av en turistbuss med pensjonister, der 34 senere har testet positivt, har kommet tilbake. Det er ikke 100 % sikkert at den ene på Kaffestuggu som har testet positivt er smittet av noen fra denne bussgruppa.

Her er meldingen som er lagt ut på Facebooksiden til Kaffestuggu.

+ Tønner med Cyanid dumpet her

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå håper Per Morten Hoff forurensnngsmyndighetene undersøker saken, og gjør tiltak for å hidre en giftskandale.

Tønnene lå lagret i dette steinhuset, før Per Morten Hoff og de andre kastet dem i hullet etter dagraset. Foto: Tore Østby

Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

Kjennskapen om dumping av disse tønnene har fulgt Per Morten Hoff, og det var en reportasje om dagraset, som fikk ham til å ta kontakt med Rørosnytt. I dag møtte Rørosnytt Per Morten Hoff på kanten av hullet der tønnene ligger.

https://vimeo.com/461784380
Per Morten Hoff intervjuet av Tore Østby

Morten Hoff gikk nylig av som styreleder for Ren Røros. I det siste har han tenkt mye på en av de aller første jobbene han hadde. Mens han jobbet der skjedde det noe, som han frykter skal ende i en giftskandale.

Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.

– Jeg hadde sommerjobb to eller tre år med opprydding på Storwartz. Det gikk på å lukke igjen innganger og hull i terrenget, samle sammen jernskrot som ble solgt og sette i stand det lille huset til venstre for stigerboligen om man kommer opp fra nyveien. Vi tømte mange av husene for skrot og det meste ble dumpet i hullet, etter dagraset.

Det er mange som har hatt glede av det arbeidet som ble gjort i ettertid. Gamle Storwartz er et yndet turmål, og området brukes av leirskolen. Dumpingen av tønnene med gift, er et stort skår i gleden for Per Morten Hoff.

– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg.

Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen
kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er
livsfarlig giftig.

Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i  tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.

Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i.

Avrenning fra gruvene og deponiene som ligger igjen anslås å ha skap mest forurensning i Rørosområdet. Flotasjonsverkene har også satt spor etter seg, med store skader på vegetasjon. Det ser ut til å ta mange år før nos som helst gror, der flotasjonsvannet ble sluppet ut. Det ble brukt flere miljøgifter i forbindelse med flotasjon.

Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby

De glemte heltene

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå er det lett å irritere seg over at busstreiken rammer. Regjeringa har privatisert og oppstykket togbanen til det punktet hvor AtB, for mange, var det eneste alternativet for reise i Trøndelag. Når dette tilbudet da faller ut, er det mange som mistet sin eneste reisevei til Trondheim.
Nettopp, og jeg kan nesten ikke tydeliggjøre dette nok, da er det så ubeskrivelig viktig å støtte denne streiken.

Jeg har selv tatt buss fra og til Trondheim ukentlig siden det ble lov, og jeg har hver eneste gang hatt en hyggelig og kompetent sjåfør i førersetet. Det er lett å glemme, for man har kanskje ikke som vane å slå av en prat på rutebussen, men bussjåførene har utgjort en enorm bærebjelke i kampen mot pandemien. De har stått som frontlinje, og taklet alt fra virus og utidige passasjerer til dårlige veier og uvær. 

De er, og jeg mener det fra bunnen av mitt hjerte, helter. 

Situasjonen er nyansert, men ikke helt som man kanskje skulle tro. Det er nemlig ikke slik at det er 100% busselskapene og fylkene sin skyld at sjåførene nå er tvunget til streik. Mange fylker og busselskaper har brent lyset i begge ender for å drifte busser på en forsvarlig måte når pandemien var som verst. De driftet både doble og halvfulle busser; i hver eneste av de bussene satt det en sjåfør.

Nå er det på tide at regjeringa tar ansvar. Fylkeskommunene har nok i stor grad lyst til å ettergi kravene fra sjåførene, men for at det skal skje må de ha penger. Dette er en situasjon man egentlig kunne vært foruten om Høyre og kompani bare hadde utlevert en krisepakke til fylkene i starten av pandemien, men nå sitter vi her og ser på konsekvensene av deres dårlige styring. 

Støtt streiken! Disse sjåførene er fenomenale mennesker som fortjener alt godt. Fylkene må heller ikke demoniseres; de gjør sitt beste. Her er det rett og slett Erna som må ta ansvar!

+ Ingen skolebuss fra mandag

Dersom det ikke blir enighet i bussoppgjøret i løpet av helga, kommer det ikke til å gå skolebusser på Røros. Det er varslet streik blant bussjåførene i Trøndelag fra lørdag 26.september.
Dette vil gjelde hele Trøndelag, og vil da gå ut over skoleskyssen ettersom alle bussjåførene tas ut i streik.

Drosjer som kjører elever fra hjem til bussholdeplass vil heller ikke gå. Drosjer som kjører fra hjem til skole vil gå som vanlig. Dermed må foresatte selv sørge for at elever som er avhengige av buss kommer seg til skolen. Unntaket er elever som kjøres fra hjem til skole med drosje.

Streiken blant bussjåførene i Trøndelag, er en opptrapping av en pågående konflikt. Søndag 20. september gikk  3.800 bussjåfører i Oslo og Viken ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom partene. De streikende bussjåførene er organisert i Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet.

Det er 4500 nye bussjåfører som tas ut i streik lørdag, og fra da vil nesten 8500 bussjåfører over landet være i streik.

Glåmos har landets beste Coop Marked

Pressemelding fra Coop Midt-Norge SA:

Stemningen stod i taket blant de ansatte hos Coop Marked Glåmos da butikken ble kåret både til årets butikk i kjeden. 

-Utrolig stolt

Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansatte prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. Vanligvis skjer kåringen under kjedens årlige butikksjefsamling, men i år foregikk det hele i Corona-vennlige former gjennom en tv-sending.

-Det er utrolig hyggelig å få en slik pris, den henger høyt og konkurransen er tøff. Jeg er stolt over gjengen min som står på hver dag. Målet vårt er å både være en god nærbutikk og sosialt samlingspunkt for bygda, og å yte god service til hyttefolket som er en viktig kundegruppe i helgene, sier butikksjef Ingunn Nilsgård.

Butikken satte omsetningsrekord i fjor med 11,1 millioner kroner, og har hatt 18% omsetningsvekst siden den ble oppgradert i 2018. 

Fornøyde kunder

Butikken på Glåmos har blant annet utmerket seg gjennom å ha blant landets beste tilbakemeldinger fra kundene.

-Det er en bekreftelse på jobben som gjøres av Ingunn og resten av de ansatte, og ingenting betyr mer enn at kundene er fornøyde. Det er trivelig å handle på Glåmos. Vi i ledelsen i Coop Midt-Norge er veldig stolte over den herlige gjengen til Ingunn og den fantastiske innsatsen som legges ned, dette er virkelig fortjent, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Stor vekst i sommer

Alt tyder på at det også blir et godt 2020 for Nilsgård og de andre ansatte på Glåmos.

-Det har vært en fantastisk sommer, med 50% økning i juni, 30% i juli og 25% vekst i august. September ser også ut til å bli bra. Vi merker godt at folk har brukt hyttene sine mer i sommer enn i et normalår, og det vil nok fortsette utover høsten, sier butikksjefen.

+ Mange aktiviteter på Barnas lørdag

Førstkommende lørdag, 26. september er det igjen klart for Røros Handelsstand sitt tradisjonelle høstarrangement, Barnas lørdag. Denne dagen blir det aktiviteter for barna i Bergmannsgata, Kjerkgata og på Domussenteret.

Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik sier at det blir litt nye ting på Barnas lørdag i år. Blant annet fotballbowling og kasting på blikkbokser ved sport 1. Villmarka skal ha pilkast, og Røros Sport skal ha fiskekonkurranse. Det blir også noen nye leker og konkurranser i Bergmannsgata.

– Vi gleder oss, sier handelsstandslederen.

Det blir også tradisjonelle aktiviteter. I Bergmannsgata kan barna møte politiet og det blir hoppeslott for de minste. Buddy leker på Domussenteret skal ha tegnekonkurranse og «gjett hvor mange perler det er i boksen» konkurranse med uttrekkspremier. Barna får også mulighet til å treffe «Røroskua» denne dagen.

Barnas lørdag 2018. Foto: Tove Østby

+ Tobias i tårnet blir Mads i masten

Den nye fjernstyrte tårnmasta “Bodøpålen” på Røros flyplass er ferdig bygget og mangler bare elektronikken og kamerautstyret for å bli tatt i bruk.

Vi fikk inspisere bygget sammen med Gudbrand Rognes Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP og resten av lokalpressen.

– Hvorfor står vi her i dag, jo fordi Avinors styre og ledelse konkluderte med at vi skal ta i bruk fjernstyring av norske lufthavner i større skala. Det er en god del år siden det ble vedtatt, det tar jo nødvendigvis litt tid, både å utvikle et nytt system og få det opp og gå. Nå er den første lufthavnen tatt i bruk allerede, det er Røst som ligger i Vestfjorden utenfor Bodø, og siden vi står her i tårnet så skjønner dere sikkert at Røros også står på den lista, sier Rognes.

Røros er nummer seks av de 15 lufthavnene som skal drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten er 29 meter høy og vil etterhvert inneholde avansert teknologi sier Rognes.

Selv en stor kar som Gudbrand Rognes blir liten ved foten av den 29 meter høye masta. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Masten må være så høy slik at den ser rullebanen og de omkringliggende områdene både på bakken og i lufta. Alt har med sikkerhet å gjøre selvfølgelig. Etter hvert skal det settes opp avansert kamerateknologi som kan “se” gjennom tåke, nedbør og mørke, som sikrer nye hjelpemidler til de som skal sitte og drive den her tjenesten. Sikkerhet er viktig dette er teknologi som er utviklet og testet over mange år, og godkjent av luftfartstilsynet, sier han.

I løpet av mai 2021 skal kameramasten være testet ut og ferdigutviklet. Det samme skal folkene som skal sitte og betjene utstyret være. Da skal det gamle tårnet tas ut av drift og det nye senteret som man har bygd i Bodø skal drive tårntjenester. For Rognes er det med blandede følelser at masten tas i bruk.  

– Det er selvfølgelig litt ambivalent, i 19 år har jeg personlig vært Tobias i tårnet på Røros. Vi har jo kolleger i tårntjenesten også selvsagt som har hatt en jobb som de har likt. Men utviklingen ruller innover oss uavhengig av hva vi tenker og syns om det. Man må ta det som en ære at man må bygge noe så stort og massivt for å erstatte oss som sitter i tårnet i dag, men likevel så er det som en sorgprosess, sier han.

+ Lokale matprodusenter til finalen

De lokale matprodusentene i Rørosfisk AS og Femundmat AS er er blant finalistene i kategorien Årets Sjømat Foredlet i Det Norske Måltid.

Etter tre dager med smaksarbeid har juryen bestemt hvilke 40 produkter som går videre til finalen i Det Norske Måltid. De fagtunge juryene har vurdert produkter innen kategorier som sjømat, ost og øl.

 − Det var tøffe avgjørelser juryene måtte ta, og valget kunne tidvis være krevende, sier Kristin Austigard, leder for Det Norske Måltid.

Alle produsentene bidrar med noe helt spesielt, noe som fører til faglige vurderinger og diskusjoner blant dommerne. I løpet av tre dager med juryering endte juryen opp med 40 verdige finalister, sier Austigard.

Produkter og råvarer i verdensklasse

Finalistene i Det Norske Måltid er av aller høyeste kvalitet, og bygger på både innovasjon og tradisjon.

De aller beste produktene kombinerer det tradisjonelle og nytenkning på en unik måte, for å få frem det ypperste i råvarene. At vi ikke klarer å velge tre oster, men må sende fire til finalen er et godt eksempel, sier dommer Roar Hildonen fra To Rom og Kjøkken i Trondheim.

Kokk og dommer Christer Rødseth, fra Code restaurant og Vaaghals i Oslo, mener slike konkurranser er viktig for å synliggjøre kvaliteten på norske råvarer.

 Når vi har et så godt utvalg av råvarer og kvalitetsprodukter i Norge, er det avgjørende at vi får satt søkelyset på dem. Det Norske Måltid bidrar til akkurat det, sier Rødseth.

+ Ingen konsekvenser for fremdriften

Enhetsleder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sier at selv om arbeidet er stanset på Øverhagaen inntil man får svar på alle testene, så er det ingen konsekvenser for fremdriften av prosjektet per nå.

– Det er ingen konsekvenser for prosjektet per nå. Byggeplassen er stengt frem til alle svar på tester foreligger, forhåpentligvis i løpet av morgendagen, sier Øyen til Rørosnytt.

Seks personer knyttet til byggeprosjektet på Øverhagaen ble lørdag satt i karantene og testet for Covid-19. Bakgrunnen er at de regnes som nærkontakter til en person i prosjektet som har testet positivt på Covid-19. 

Hvor mange av disse arbeiderne som skal returnere til Røros og Øverhagaen vites ikke per dags dato.

+ Åtte tas ut i streik

Åtte sjåfører i Boreal AS avdeling Røros er tatt ut i streik fra lørdag. Disse er organisert i Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund.

– Bussjåfører har svært krevende arbeidstidsordninger, lønna er lav, sikkerheten er truet og vi er bekymret for fremtiden til dette viktige yrket. Derfor tar vi nå flere ut i streik, sier Jørn Eggum leder for Fellesforbundet i en pressemelding. 

Streiken trappes opp med over 4500 nye bussjåfører førstkommende lørdag. Da vil nesten 8500 bussjåfører over landet være i streik.

Det er foreløpig ikke kjent hvilke konsekvenser streikeuttaket får for bussrutene i distriktet. Men siden Boreal AS avdeling Røros opererer ruta Trondheim – Røros for AtB, er det naturlig å tro at det er her man først og fremst vil merke streiken lokalt.