Strålende mottakelse for nytt produkt

Mens Europas beste kokker er på vei til Trondheim og prestisjetunge Bocuse D’or, presenterte Rørosrein sitt nye produkt på Obs City Syd i dag. Marit Mikkelsen delte ut smaksprøver, og produktet ble revet bort i frysedisken. Det nye produktet heter Joptse – Bidos, og er en suppe kokt på og med reinkjøtt, og grønnsaker. 

Joptse – Bidos har en del likhetstrekk med Trøndersodd, og retten trenger bare oppvarming for å være klar for servering.

Populært bruktmarked på Domus

I dag var fellesarealet i Domussenteret fylt med boder, mens butikkene som vanligvis selger sine varer der var stengt. Alle parkeringsplassene rundt senteret var fylt opp, og inne på bruktmarkedet var det mye folk. Mye folk var det også fredag, da Barnas Gjenbruksmarked ble arrangert.

Nesten 40 selgere sørget for et mangfoldig utvalg av brukte klær, sko og småting. Prisnivået på varene var meget behagelig for kundene. Anita Guldahl og Heidi Karidatter Leinum Bukkvoll  var blant dem som stilte med varer, og de fikk en fin dag på bruktmesse.

Milevis med skiløyper sikret

Alle som har sett lyset er med å betaler for det i Rørosområdet er med å betale regninga for et skiløypenett det ikke finnes maken til i verden. Ren Røros går inn med årlige tilskudd til løyeforeninger og idrettslag på 350.000,- kroner for å betale det løypekjøringa koster, utover en formidabel dugnadsinnsats, som også er en del av bildet.

Høye strømpriser har gitt store inntekter til strømprodusenten og netteieren Ren Røros. Ren Røros går bruker mye av overskuddet sitt på tiltak i sitt nærområde. Kommunikasjonsrådgiver i Ren Røros Torgeir Anda, mener det er en del av Ren Røros sitt samfunnsansvar.

Torgeir Anda intervjuet av Tore Østby

I de østlige delene av kommunen er det Brekken IL, som står for løypekjøring av 70 kilometer løyper. Disse løypene forbinder løypenettet i Rørosområdet med løypenettet på svensk side av Riksgrensen. 

Rune Johnsen, sier det er gode samarbeidspartnere i næringslivet, som gjør det mulig å opprettholde et så stort løypenett.

Rune Johnssen intervjuet av Tore Østby

Sør for Røros, i Os kommune, sørger Os turforening for at løypenettet på Røros henger sammen med løypenettet i Innlandet. Leder i Os turforening, Bjørn Fredheim, sier det gjøres en stor innsats for skiløypenettet der også, med blant annet tilskudd fra Ren Røros.

Bjørn Fredheim intervjuet av Tore Østby

Det er planer om å styrke samarbeidet mellom de forskjellige aktørene. En av pådriver for det, er nestleder i Røros Tur og løypeforening, Roar Aksdal.

Roar Aksdal intervjuet av Tore Østby

Satser 350.000 årlig på turglede

Ren Røros går inn med 350.000 kroner årlig til aktører som fremmer turglede. De neste tre årene går Ren Røros inn med 300.000,- kroner årlig i støtte til Røros tur- og løypeforening. Ren Røros går også inn med årlig støtte til Brekken IL, Os turforening, Stolpejakten i Røros og Røros Jeger og Fiskeforening. Konsernsjef i Ren Røros, presenterte de inngåtte avtalene for media i dag.

Lokalmat blir bare viktigere og viktigere

Selv om det er dyrtid, og de fleste bransjer opplever trangere tider, øker salget av lokalmat. Kjetil Kvarteig har arbeidet for å få lokalmat inn i Coop-butikkene i årevis, og gleder seg over utviklingen. Kvarteig mener det er helt nødvendig å satse mer på lokal mat fremover.

Dette handler om å få i seg sunn næring, det handler om å forvalte jorda godt for å holde matproduksjonen oppe samtidig som klimakrisen stagges. En del av dette bildet er matsikkerhet og selvforsyningsgrad i en urolig verden.

Kvarteig er veldig fornøyd med at Røros i dag og i morgen er sentrum for viktige diskusjoner om matproduksjon i konferansen «Tilbake til fremtiden». Konferansen samler deltakere fra flere land, og setter fokus på det Kvarteig har viet mye av sitt yrkesaktive liv til.

Svaret på klimakrisen ligger i gamle jordbruksmetoder

I dag og i morgen arrangerer Rørosmeieriet i samarbeid med NIBIO, Mære landbruksskole, Torsta Landbruksskole i Sverige og Kalø Økologiske Landbrugskole i Danmark konferanse i Storstuggu på Røros. Klimaendringene gir store utfordringer for matproduksjonen. Meieribestyrer i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund sier løsningen for nåtiden og framtiden, er å finne historiske metoder. Navnet på konferansen er derfor «Tilbake til fremtiden».

Deltakerne på seminaret inviteres til å bli med og skape større bevissthet om terroir og lokale smaker i nordisk melkeproduksjon, og de spesialiteter Norden kan by på når det gjelder melkeprodukter.

I løpet av de to dagene er detblant annet foredrag av Marit Kolby, Eldrimmer, Magnar Sundfør, Opaker Gård og Grand Fromage. Målet er å skape en nordisk arena for utveksling av kompetanse og kunnskap mellom fagmiljø, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og fremtidige jordbrukere og ansatte i næringen.

Konferansen er støttet av Nordisk ministerråd som en del av satsingen Ny Nordisk Mat.

Trond Vilhelm Lund intervjuet av Tore Østby.

Gjenbruksmarked på Domus Kjøpesenter

Fredag 8. mars og søndag 10. mars skal det være gjenbruksmarked på Domus Kjøpesenter. På fredagen blir det Barnas Gjenbruksmarked.

– Fredag 8. mars er det planleggingsdag i skole og barnehage, og denne dagen har vi invitert barna til selv å ha salgsstand med brukte leker og annet, sier Henriette Dahl hos Coop Midt-Norge SA. Hun legger til at Barnas Gjenbruksmarked er åpent fra kl 11 til 13.

Her kan barna kjenne på hvordan det er å drive egen butikk og tjene egne penger. Selv om lekene er brukte er de langt fra oppbrukte, og de kan skape nye og mange gleder hos andre barn.

Henriette forteller at de gjør litt ekstra stas på barna denne fredagen. De snurrer tegnefilm, byr på gratis nypoppet popcorn og det blir også muligheter for lek.

Gjenbruksmarked

Søndag 10. mars åpnes senteret for gjenbruksmarked. Med nesten 40 påmeldte selgere, blir det et mangfoldig utvalg av brukte klær, sko og småting. Så her det er muligheter for å gjøre noen ordentlige bruktkupp.

Jordbærpikene har åpent slik at det er mulig å spise søndagslunsjen på senteret eller kose seg med kaffe og kake.

– Det er første gangen vi stiller arealet vårt til disposisjon for gjenbruksmarked. Vi vet det er mye flotte klær og gjenstander rundt omkring som fortsatt har stor bruksverdi, og slik legger vi ekstra til rette for å gjøre bærekraftige valg. Det er morsomt at vi kan benytte arealet vårt til å skape en litt annerledes handleopplevelse, til glede for små og store, sier Henriette.

Trøndelag SV vil ta vare på reindrifta

Trøndelag SV vil at Norge både skal ta vare på reindrifta og sikre en levedyktig rovdyrbestand. Dette kommer fram av en uttalelse vedtatt på Trøndelag SVs årsmøte i helga. Hilde Marie Gaebpie Danielsen er første vara på Stortinget fra Sør-Trøndelag valgkrets. Hun er den eneste med samisk bakgrunn som møter i SVs sentralstyre. Hun er fornøyd med at fylkespartiet løfter denne saken.

– Regjeringa kom tidligere med forslag om å redusere rovdyrbestanden i samiske reindriftsområder mot at samene gir fra seg enda mer areal til kraftutbygging, slike forslag mener jeg ligner utpressing, og det er forkastelig. Det er grunn til å redusere rovdyrbestanden i reinbeiteområder, de skal ikke måtte avstå enda mer areal for at det skal skje. Reindrifta har i mange år mista store areal. De presses inn på stadig mindre områder. Og det samme skjer da med rovdyr. Da blir reinen også enda mer utsatt for rovdyr. Rovdyr trykket i reinbeiteområder er for stort. Innen noen få tiår vil den samiske kulturbærende reindrifta i noen beiteområder være livstruende. Vi må ta ansvar nå, og sørge for at dette ikke skjer. Og risikoen for det må reduseres, og i stedet må plasser i landet som ikke har rovdyr i dag være med å ta ansvar for at vi har levedyktige rovdyrstammer. – ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur- og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen til Rørosnytt.

Danielsen peker på andre områder i Norge enn der det er reindrift, der rovdyrstammen kan ivaretas og utvikle seg. 

– ⁠På Hardangervidda er det ikke noe bestandsmål for rovdyr i dag. Heller ikke på store deler av Vestlandet. Rovdyr på Hardangervidda kan bidra til å sikre at konsekvensene av eventuell sykdom hos villreinen ikke får utvikle seg. Rovdyra vil ta ut syke dyr og bidra til mindre smittespredning. ⁠Reindrifta er en natur og miljøvennlig måte å produsere kjøtt på og det skal vi ta vare på. Og reindriften er viktige matprodusenter, også sett opp mot matsikkerheten, sier hun.

Vurderer eierskapet til Rørosmartnan

I sitt møte torsdag (7. mars) skal Formannskapet ta stilling til om kommunen skal ta over eierskapet til Rørosmartnan.I sakspapirene heter det at Rørosmartnan vurderes ikke å være tilstrekkelig robust i et langsiktig tidsperspektiv. Sagt på en annen måte: Arrangementet krymper, og pengene strekker ikke til.

I saken for Formannskapet legges det frem forslag om at Røros kommune som eier av varemerket «Rørosmartnan» vedtar et styringsdokument som beskriver et verdigrunnlag og som gir føringer for utviklingen av arrangementet. I tillegg legges det frem forslag til en lisens- og samarbeidsavtale mellom kommunen som eier av varemerket og arrangøren av Rørosmartnan.

Bakgrunnen for at saken kommer opp nå, er at Rørosmartnan er under press økonomisk. Delvis skjer dette fordi pandemien rammet de som reiser rundt og selger sine varer på markeder hardt. For mange av dem gikk virksomheten i stå, og mange av dem falt utenfor kompensasjonsordningene.

Dermed var det mange av de gamle traverne, som fant seg annet å gjøre, og satte punktum for sin aktivitet på messer. Det er også mange bedrifter som fant andre salgskanaler, som er mer kostnadseffektiv, og mindre arbeidskrevende. Faller utstillerne bort, faller grunnlaget for folkefesten slik den har vært til nå, også bort.

Rørosmartnan er blitt arrangert i Røros siden 1854 og er en viktig del av Røros sin kulturarv.
Rørosmartnan arrangeres hvert år fra den nest siste tirsdagen i februar til og med
påfølgende lørdag og er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre.
Rørosmartnan er bare mulig gjennom i et tett samarbeid mellom et mangfold av private og
offentlig aktører. Kommunen er juridisk eier av og forvalter varemerket «Rørosmartnan» på
vegne av rørossamfunnet (varemerkeregistrering no. 241730 for ordmerket
«RØROSMARTNAN»). Varemerket ble første gang registrert i 2007 og fornyet i 2017.

Utgangspunkt for saken
Destinasjonsselskapet Visit Røros og Østerdalen SA (tidligere Destinasjon Røros, heretter
VIRØ) er 100% eier av datterselskapet Opplev Røros AS (tidligere Visit Røros AS). Disse
selskapene med deres forgjengere har gjennom mange år tatt ansvar for å utvikle, planlegge
og gjennomføre Rørosmartnan. Det er lagt ned et enormt engasjement i dette viktige
arbeidet. Uten denne innsatsen er det uvisst om Rørosmartnan hadde fremstått som det
flaggskipet av et arrangement slik det gjør i dag. Det er ingen formelle oppdrag eller rammer
mellom Røros kommune som eier av varemerket og Opplev Røros som arrangør ut over en
enkel intensjonsavtale fra 2017.

VIRØ og Opplev Røros merket etter hvert et stort behov for et mer overordnet arbeid knyttet
til Rørosmartnan for å sikre dette viktige arrangementet for fremtiden. I april 2021 startet en
omstillingsprosess i Rørosmartnan. En arbeidsgruppe (heretter «arbeidsgruppe for strategi»)
utarbeidet en oppdatert strategi for den kommende 5-års perioden som skal sikre en
bærekraftig utvikling av arrangementet Rørosmartnan i tråd med verdensarvverdiene og
merkevaren Røros. Arbeidsgruppen for strategi bestod av deltakere fra Destinasjon Røros
(nå VIRØ), Visit Røros AS (nå Opplev Røros AS), Røros kommune (ordfører,
verdensarvkoordinator, og næringskoordinator), Rørosregionen Næringshage og en ekstern
prosessveileder.


Strategidokumentet beskriver at Rørosmartnan har et todelt formål:

  1. Rørosmartnan skal bidra til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for
    selgere og utstillere, lokalt næringsliv særlig knyttet til handel, overnatting og
    servering, kulturutøvere, lokalbefolkning og besøkende.
  2. Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av
    Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen,
    videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk
    lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og
    gjennom å ta verdensarven i bruk.

Rørosmartnan skal bidra til å forvalte et kulturhistorisk ansvar gjennom formidling av Rørosmartnans betydning for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, videreføring av immateriell kulturarv bl.a. gjennom svensk forbonde- og norsk lasskjørerkultur, handelshistorien, folkemusikk og folkedans, lokale mattradisjoner og gjennom å ta verdensarven i bruk.

Begge delene av dette formålet beskrives som like viktige. De utfyller hverandre og er
gjensidig avhengige av hverandre. Det er samspillet mellom dem som “gjør” Rørosmartnan.
I forlengelsen av dette arbeidet ble det tydelig at det var nødvendig å se på fremtidig
eierskap, organisering og en forretningsmodell for Rørosmartnan. Fra arbeidsgruppa for
strategi ble følgende punkter løftet frem som viktige å hensynta i det videre arbeidet:

  • Det bør ikke legges til grunn at dagens organisering er verken riktig eller feil
  • Hvordan kan Rørosmartnan best organiseres for å oppfylle det 2-delte formålet og for
    at Røros kommune skal utøve et hensiktsmessig eierskap som både tjener formålet
    og som sikrer Rørosmartnan for fremtidige generasjoner.

Arbeidsgruppa for strategi pekte på ytterligere 2 sentrale punkter:

  • Lokalsamfunnets tillit til organisasjonsformen for Rørosmartnan må sikres.
  • Organisasjonsformen for Rørosmartnan må bidra til å ta vare på ildsjelene og løfte
    frem frivilligheten.

Rørosmartnan må sikres stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsmuligheter på en måte som
legger til rette for en bærekraftig forvaltning i et langt tidsperspektiv. Som eier av varemerket
«Rørosmartnan» er dette Røros kommune sitt ansvar.

Arbeidsgruppe for eierskap og organisasjon
Våren 2022 satte Røros kommune ned en egen arbeidsgruppe som fikk mandat til å jobbe
frem et samlet forslag som sikrer grunnlaget for en bærekraftig utvikling av Rørosmartnan i et
langsiktig perspektiv og til beste for rørossamfunnet. Arbeidsgruppen har bestått av:

– Ordfører
– Virksomhetsleder kultur og fritid
– Verdensarvkoordinator
– Næringskoordinator
– Prosessleder fra arbeidet med strategi for Rørosmartnan

VIRØ og Opplev Røros ble invitert til flere møter med arbeidsgruppa underveis i prosessen
for å sikre at den omfattende innsikten og kompetansen de besitter ble hensyntatt i arbeidet
med løsninger.

I mandatet fra kommunedirektøren ble det pekt på 3 områder som arbeidsgruppa skulle
jobbe med parallelt fordi disse henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes:
– Hva forvalter Røros kommune egentlig gjennom Rørosmartnan?
– Hvilken «eiendel» er Rørosmartnan? En merkevare? Et arrangement? Et konsept?
En juridisk enhet?
– Organisering, herunder eventuelt ny organisasjonsform
– Forretningsmodell med tilhørende finansieringsmodell

Dette har vært en vanskelig og tidkrevende sak å jobbe med fordi den er veldig kompleks
med mange nivåer og «lag» og med mange tekniske detaljer. I tillegg kommer det faktum at
Rørosmartnan er veldig viktig for rørossamfunnet som helhet og en del av kommunens
forpliktelser med ivaretakelse og formidling av verdensarvverdier. Det er viktig at de grepene
som gjøres er godt gjennomtenkt og tilstrekkelig kvalitetssikret.

Hvem eier Rørosmartnan og hva eier og forvalter Røros kommune?
Hvem eier egentlig Rørosmartnan? Det er et både interessant og avgjørende spørsmål i
denne sammenhengen. Formelt sett eier Røros kommune kun det registrerte varemerket
«Rørosmartnan». Arbeidsgruppa mener at ingen faktisk kan eie hele Rørosmartnan fordi den
er summen av et konglomerat av ulike arrangementer innen ulike sjangre, på ulike arena og
som i stor grad er basert på ren frivillighet og engasjement fra enkeltpersoner og grupper.
Det er dette som i sum gjør Rørosmartnan til det unike arrangementet den er. Like fullt kan
man se for seg at noen kan eie selve konseptet med forvaltningen, koordineringen og
tilretteleggingen og har det overordnede ansvaret for å styre økonomi, utvikling og som har
tilsynet med at det jobbes innenfor formålet.

Men slik det er i dag så eier kommunen varemerket og forvalter dette på vegne av
rørossamfunnet. Opplev Røros er utvikler og arrangør av Rørosmartnan – uten at dette er
gitt som et formelt oppdrag. Det plasserer tydelig ansvaret for arbeidet med fremtidig sikring
av Rørosmartnan hos Røros kommune.

Evalueringskriterier

Arbeidsgruppa utarbeidet et sett med kriterier som synes særlig viktige for målet om robust
organisering som sikrer Rørosmartnan i et langt tidsperspektiv. Mulige løsninger for fremtidig
eierskap og organisering ble vurdert opp imot disse kriteriene:

  • Fellesskapets opplevde eierskap til Rørosmartnan
    Rørosmartnan er et konglomerat av små og store arenaer og møteplasser med flere
    hundre programfestede individuelle arrangement i mange sjangre. Helheten er kun
    mulig gjennom et tett samarbeid mellom et mangfold av private og offentlige aktører.
    Dette forutsetter at fellesskapet og rørossamfunnet i særdeleshet har en
    grunnleggende felles forståelse av hva Rørosmartnan er og at de opplever et genuint
    eierskap.
  • Regulering av roller, ansvar og oppgaver
    Rørosmartnan forvalter en kulturarv som vurderes som så viktig at den er blitt
    innskrevet som verdensarv. Det gjelder både den fysiske og immaterielle kulturarven.
    Når eierskap og organisering skal vurderes, er det viktig å ta hensyn til hvem som
    kan beslutte hvordan Rørosmartnan, som en del av den immaterielle kulturarven, skal
    utvikles og gjennomføres og hvor fast den grunnleggende formen for organisering
    regulerer ansvar og roller er.
  • Stemmerett og vekting av stemmer hos beslutningstaker
    Stemmerett og vekting av stemmer i det forumet som har ansvaret for de
    overordnede og førende beslutningene, er en videreføring av punktet over om ansvar
    og roller. Den eller de som har stemmerett og måten stemmer vektes på vil kunne
    påvirke retningen utviklingen av Rørosmartnan tar.
  • Sikring av kapitalen over tid
    Det er kun mulig å opprettholde Rørosmartnan i dagens form dersom det hele tiden
    finnes tilstrekkelig kapital å jobbe med. Økonomien har over tid vært anstrengt. Det
    vurderes som avgjørende at valg av eierskap og organiseringen gir et minimum av
    økonomisk stabilitet dersom Rørosmartnan skal kunne sikres over tid.
  • Kapitalforhøyelse
    Dette er en videreføring av punktet over om sikring av kapital over tid. Dersom de
    løpende inntektene ikke er tilstrekkelige til å utvikle og gjennomføre neste års
    Rørosmartnan, må det tilføres ny kapital. Dette er det viktig å hensynta allerede ved
    valg av modell for organisering. Måten dette kan skje på er ulikt – alt etter hvilket
    eierskap/organisering som velges.
  • Merverdiavgift og skatt
    I dag planlegges og gjennomføres Rørosmartnan innenfor et aksjeselskap, Opplev
    Røros AS. Det gir kompensasjon for inngående merverdiavgift, noe som gir selskapet
    årlig ca kr 300.000. Dette beløpet er avgjørende for at Rørosmartnan ikke skal gå
    med økonomisk tap. Å velge en type eierskap/organisering som ikke gir rett til
    kompensasjon for mva. er derfor blitt vurdert som viktig.
  • Tilskuddsmuligheter
    Opplev Røros har i ulike sammenhenger opp igjennom årene mottatt ulike typer
    tilskudd til utvikling av Rørosmartnan eller som kompensasjon for særlige
    utfordringer, slik som 2 år med avlysning under koronapandemien. Eierskap og
    organisering kan påvirke den fremtidige muligheten for å kunne motta tilskudd. Dette
    bør derfor hensyntas.
  • Lov og forskrift om offentlige anskaffelser
    Dersom Rørosmartnan skulle bli en del av kommuneorganisasjonen og dermed falle
    inn under kommuneloven, ville det utløst krav om å legge ut oppdraget med å
    arrangere Rørosmartnan på anbud. Det kunne gitt mindre forutsigbarhet og både
    uforutsigbare og uønskede effekter. Derfor har arbeidsgruppa jobbet ut ifra prinsippet
    om at modell for eierskap og organisering ikke skal føre til at Rørosmartnan faller inn
    under Lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
  • Omdannelse eller avvikling
    Rørosmartnan skal sikres for fremtidige generasjoner. Ingen vet hvilke
    rammebetingelser som vil gjelde flere årtier frem i tid. Derfor er det viktig å velge en
    organisering som gjør det forholdsvis enkelt å endre, omdanne eller ved behov
    avvikle formen for organisering som velges.
  • Mulighet for å sikre tilsyn med formålet for Rørosmartnan
    Rørosmartnan er en levende arena for ivaretakelse av og formidling av immateriell
    kulturarv knyttet til verdensarven. Fremtidig eierskap og form for organisering må
    sikre at det kan føres tilsyn med og at det ved behov finnes muligheter for å gripe inn
    dersom utviklingen vurderes å ikke ligge innenfor formålet. Det henger sammen med
    formen for organisering.
  • Formålstjenlig organisering og beslutningslinjer
    Alle evalueringskriteriene over kan sammenfattes i dette siste punktet. Det skal
    sikres:
  • Langsiktig forvaltning av samfunnsverdien
  • Langsiktig forvaltning av det 2-delte formålet
  • Utvikling over tid i tråd med formålet

Arbeidsgruppa har hatt et særlig fokus på kriteriet om “Fellesskapets opplevde eierskap til
Rørosmartnan”. Mange av vurderingene knyttet til evalueringskriteriene er av «teknisk» art,
og arbeidsgruppa har jobbet særlig med forhold knyttet til selskapslovgivningen, Lov og
forskrift om offentlige anskaffelser, skatt og merverdiavgift og forholdet mellom
Rørosmartnan og kommuneloven. Det har vært viktig å sikre disse temaene best mulig slik at
det ikke tas beslutninger om fremtidig eierskap og organisering uten at det er full oversikt
over konsekvensene. Både Revisorkonsult AS (revisor for VIRØ SA og Opplev Røros AS),
Revisjon Midt SA (kommunens revisor), Abakus (rådgiver for anskaffelser i bl.a. Røros
kommune og kompetanse innenfor Lov- og forskrift om offentlige anskaffelser) og senere
også Advokatfirmaet Wiersholm AS har vært brukt i dette arbeidet.

Modeller for eierskap og organisering
Arbeidsgruppa tok en vurdering av ulike former for eierskap og organisering. Det ble valgt å
jobbe videre med følgende 5 muligheter for Rørosmartnan:

Det finnes mange argumenter for og imot de ulike kryssene i tabellen, og bare noen få kryss
er et svar med to streker under. Samtidig så er det noen evalueringskriterier som er mer
avgjørende enn andre, særlig det siste kriteriet: «Formålstjenlig organisering». En vurdering
av helheten i tabellen, både vertikalt og horisontalt, har vært viktig for arbeidsgruppa og er
lagt til grunn for prioriteringen av de ulike mulighetene for organisering.
Arbeidsgruppas prioritering av de ulike alternativene for organisering
Dagens form for organisering der Røros kommune eier varemerket og der i praksis alt annet
avhenger av Opplev Røros AS som arrangør og VIRØ SA som morselskap, vurderes ikke
som god nok i forhold til behovet for å sikre Rørosmartnan for fremtidige generasjoner og i
tråd med det 2-delte formålet. Dette støtter opp under vurderingen som arbeidsgruppa for
strategien for Rørosmartnan kom frem til.
Prioritet 1: Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
Arbeidsgruppa prioriterte et samvirkeforetak med 2 eiere med særlig legitimitet i
rørossamfunnet som det beste alternativet. Et slikt eierskap og organisering svarer ut flest
evalueringskriterier. Arbeidsgruppa fikk mandat til å kontakte Rørosbanken som en mulig
eier av et slikt foretak sammen med Røros kommune. I slutten av mars 2023 møtte
representanter fra arbeidsgruppa styret i Rørosbanken. Utfordringsbildet for Rørosmartnan,
arbeidet og vurderingene som så langt var gjort ble presentert. Kommunen ba om at styret
vurderte muligheten for at banken og kommunen i fellesskap kunne etablere et
samvirkeforetak for Rørosmartnan for slik å sikre den over tid. Samvirkeforetaket var tenkt å
fungere som en overbygning som ga oppdraget med planlegging og gjennomføring av
Rørosmartnan til en arrangør. Det ble foreslått å opprette et representantskap for et slikt
samvirkeforetak bestående av representanter for ulike interessegrupper. Møtet med styret
vurderes som godt, og diskusjonene var åpne.

  1. Rørosmartnan innenfor kommuneloven
  2. Samvirkeforetak med bredt eierskap der alle med interesser i Rørosmartnan deltar
  3. Samvirkeforetak med 2-3 eiere med særlig legitimitet i rørossamfunnet
  4. Næringsdrivende stiftelse
  5. Lisensavtale for Rørosmartnan
    Arbeidsgruppa har gjennomarbeidet alle disse alternativene og vurdert disse opp imot
    evalueringskriteriene. Det samme er gjort med vurdering av dagens organisering.


I slutten av april 2023 mottok kommunen likevel svar om at styret i Rørosbanken vurderte det
som for utfordrende å gå inn i et slik eierskap. Begrunnelsen var 2-delt: Et slikt eierskap ville
vanskelig ha latt seg forene med bankens føringer for engasjementer i tillegg til at banken
fort kunne ha kommet i en situasjon der de ville ha befunnet seg på «begge sider av bordet».
Med denne tilbakemeldingen falt dette alternativet for eierskap og organisering av
Rørosmartnan bort.

Prioritet 2: Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan
Arbeidsgruppa jobbet våren 2023 med den videre prosessen, og det ble enighet om at når et
samvirkeforetak med 2 eiere ikke lot seg realisere, er en lisens- og samarbeidsavtale det
beste alternativet. Det var videre enighet om at det ville være mest formålstjenlig å forsøke å
inngå en slik avtale med dagens arrangør: Opplev Røros AS.
For å sikre en godt utarbeidet lisensavtale, var det behov for å kjøpe inn ekstern
kompetanse. KS Advokater ble kontaktet, men lisensavtaler er sjelden vare i
kommunenorge, og KS Advokater vurderte ikke sin egen kompetanse innenfor dette feltet
som god nok. Røros ble derfor anbefalt å søke etter et advokatmiljø med særlig kompetanse
innenfor dette fagfeltet. Valget falt på Advokatfirmaet Wiersholm.
Sommeren og tidlig høst 2023 ble det jobbet sammen med Wiersholm for å utarbeide forslag
til en lisens- og samarbeidsavtale i tillegg til at arbeidsgruppa utarbeidet dokumentet
«Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» (se vedlegg 3). Dette baserer seg på
strategien som arbeidsgruppe for strategi jobbet med og beskriver hva Rørosmartnan er og
hvilke rammer varemerket Rørosmartnan skal utvikles innenfor.
Den 24.10.2023 ble forslag til en lisens- og samarbeidsavtale presentert for styret i Opplev
Røros AS. Etter en periode med vurderinger og forhandling behandlet styret avtalen på nytt
den 31.1.2024, og det ble fattet vedtak om at styret ønsker å signere avtalen slik den nå
foreligger (se vedlegg 4).
Hovedpunkter fra fremforhandlet Lisens- og samarbeidsavtale
Det vises til vedlagte Lisens- og samarbeidsavtale for Rørosmartnan. Dette er
hovedpunktene:

  1. Røros kommune gir Opplev Røros lisens til bruk av Varemerket Rørosmartnan i
    tilknytning til markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan, forutsatt at Opplev
    Røros overholder nærmere bestemte lisensvilkår og føringene i Vedlegg 1 til avtalen:
    «Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer».
  2. Bruken av varemerket er en vederlagsfri, ikke-eksklusiv og ikke-overførbar lisens til å
    bruke varemerket «Rørosmartnan».
  3. Kommunen skal ikke gi tredjeparter rett til bruk av Varemerket med formål om å
    gjennomføre arrangementer av lignende karakter som Rørosmartnan.
  4. Varemerket skal brukes på en måte som ivaretar Varemerkets verdi, omdømme og
    goodwill, og i samsvar med god markedsføringsskikk og gjeldende lovgivning,
    inkludert markedsføringsloven og varemerkeloven.
  5. Kommunen v/politisk ledelse skal hvert år, så lenge denne avtalen er i kraft i henhold
    til punkt 5 og i rimelig utstrekning bistå Opplev Røros i arbeidet med å identifisere og
    knytte kontakt til potensielle økonomiske bidragsytere.
  6. Åpningsarrangementet for Rørosmartnan står i en særstilling for formidlingen av
    immateriell kulturarv og er avgjørende viktig for hele merkevaren «Rørosmartnan».
    Lisenstaker skal planlegge og gjennomføre et årlig åpningsarrangement for
    Rørosmartnan som har punkt 2.2 i vedlegg til lisensavtalen som formål, ramme og
    innhold. For dette betaler Røros kommune årlig kr 150.000,- til lisenstaker i
    lisensavtalens varighet.
  7. For å sikre god koordinering knyttet til gjennomføringen av Rørosmartnan, samt for å
    gjøre kommunen i stand til å forberede seg på mulige uforutsette hendelser, skal
    Opplev Røros sende Kommunen en kopi av alle relevante prosedyrer o.l. relatert til
    planlegging, markedsføring og gjennomføring av Rørosmartnan. Kommunen vil
    arkivere disse.
  8. Opplev Røros skal på forespørsel orientere kommunestyret om status for
    Rørosmartnan 1 gang pr år.
  9. Avtalen har en varighet på 4 år og vil omfatte Rørosmartnan 2025, 2026, 2027 og avtalen kan forlenges.
  10. Kommunen har rett, men ikke plikt til å overta domenet, profiler på sosiale media,
    visuell profil, all dokumentasjon og prosedyrer og nødvendige oversikter mot betaling
    dersom Opplev Røros ikke skulle være i stand til å oppfylle avtalen.

Styringsdokument: «Rørosmartnan – Formål, verdigrunnlag og føringer» danner grunnlaget
og rammene for hvordan Rørosmartnan skal utvikles, planlegges og gjennomføres.
Dokumentet ligger vedlagt saken og det innstilles på at kommunestyret vedtar dette som
kommunens styringsdokument for Rørosmartnan og dermed som vedlegg til lisens- og
samarbeidsavtalen.

Vurdering av saken
Røros og Circumferensen oppfyller forpliktelsen med ivaretakelsen av verdensarverdier for
Norge og det internasjonale samfunnet. Røros er stolt over å bli vist denne tilliten.
Verdensarvstatusen er et avgjørende premiss for rørossamfunnet, og dette er godt forankret
i hele kommunens planverk, helt fra grunnlaget i den nylig reviderte kommuneplanens
samfunnsdel der fjellnaturen og verdensarven defineres som livsgrunnlaget i
rørossamfunnet, til blant annet kommunens næringsplan, arealplaner og Forvaltningsplanen
for verdensarven og Circumferensen.
Formidling av verdensarvverdiene – både de materielle og de immaterielle verdiene er en
viktig del av denne forpliktelsen. Rørosmartnan er flaggskipet i dette arbeidet der den
materielle verdensarven i Røros bergstad tas i bruk for å formidle immateriell kulturarv i et
mangfold av former, sjangre og på mange ulike arealer. Det skapes store økonomiske
verdier i rørossamfunnet og regionen for øvrig på bakgrunn av dette.
Sikring av Rørosmartnan for fremtidige generasjoner slik det er foreslått i forslag til
dokumentet om formål og verdigrunnlag samt lisens- og samarbeidsavtale, vurderes av
kommunedirektøren som en viktig del av forpliktelsen Røros har som verdensarvsted.
Konsekvenser for økonomi og personalressurser
Inngåelse av avtalen vil kreve et årlig kontantbidrag fra Røros kommune til lisenstaker på kr
150.000 pr år, til sammen kr 600.000 i avtalens varighet. Kommunens økonomi er presset,
og det er ikke mulig å finansiere dette kontantbidraget over kommunens drift. Beløpet
foreslås derfor finansiert over «Disposisjonsfond næring». Det fremmes en egen sak til
formannskapet som fondsforvalter for næringsfondet om dette.
Konsekvenser for natur, klima og miljø
Over flere år er det blitt jobbet systematisk for å redusere klimaavtrykket av Rørosmartnan.
Lisens- og samarbeidsavtalen beskriver at i punkt 2.3(iv) at «Rørosmartnan skal
gjennomføres på en miljøvennlig og bærekraftig måte, inkludert med hensyn til
avfallsreduksjon, kildesortering, ressursbruk og transport.»

Martna nummer 700

Rørosmartnan er et av Norges største vintermarkeder. Det forhindrer ikke at Sommer er et fast innslag på martnan. Knut Sommer driver Rørosbua, og han har reist rundt på Martnaer og markeder i årevis. Årets martna er hans opptreden nummer 700 i rekken. Rørosbua AS, har solgt spekemat i et bredt utvalg av festmat, turmat og snacks i 30 år. Neste stoppested etter Rørosmartnan er i Levanger.