De siste årene har produksjonen fra slakting og foredling av reinsdyr økt, og i den sammenheng søker Stensaas Reinsdyrslakteri AS om ny utslippsavtale fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Daglig leder ved Stensaas Reinsdyrslakteri, Johanne Stensaas, forteller hvorfor bedriften har søkt om ny avtale.
– Over en periode så har vi økt aktiviteten og tonnasjen gjennom anlegget, som gjør at vi nå har søkt om å øke den rammen, forteller Johanne.
Bedriften har søkt om ny utslippsavtale for fabrikken for å øke produksjonen fra slakting og foredling av reinsdyr fra 130 tonn hvert år til 300 tonn.
I tillegg søkes det om mottak av 100 tonn elg og 50 tonn hjort til foredling.
Utslippet renses i 2 sedimentasjonstanker før utslipp i en synkegrøft.
Heidi Sandnes gikk akkurat inn i stillingen som daglig leder for Rørosmat. Nå gleder hun seg til å komme i gang og få orientert seg om lokalmat, lokalmatprodusenter og veien videre for Rørosmat.
Heidi Sandnes er født og oppvokst på Røros, nærmere bestemt Viken. Da muligheten åpnet seg for å søke på stillingen som daglig leder for Rørosmat, nølte hun ikke og bestemte seg for å gripe muligheten og flytte tilbake til hjembygda.
Landbrukshjerte
Sandnes har i hele sitt yrkesaktive liv bodd i Oslo, og kommer nå fra en stilling som Drifts- og markedssjef for Diplom- Isbilen, som hun har brukt de siste fem årene på å løfte fra prosjekt til å bli en landsdekkende aktør. Tidligere var hun markedssjef for storhusholdning i Diplom-Is, og før det arbeidet hun med salg, marked, drift og ledelse i Raise Gruppen AS i over ni år.
– Jeg har jo et landbrukshjerte innerst inne, og jeg er veldig stolt, og glad for all maten og alle de gode kvalitetsproduktene som kommer fra distriktet her. Når jeg går i en butikk i Oslo og ser Rørosmat så blir jeg oppriktig glad, sier Sandnes, og tilføyer, – Det å kunne jobbe med noe som bidrar til at det er liv i bygdene, og at kulturlandskapet er velpleid og fint. Det blir ikke noe bedre enn det.
Komme hjem igjen
Heidi hadde ingen planer om å flytte tilbake til Røros, men har alltid holdt muligheten åpen dersom det skulle dukke opp en spennende jobb i hjembyen.
– Jeg har jo tenkt på om jeg noen gang skulle tilbake til Røros, og jeg har pleid å si at hvis det dukker opp en skikkelig spennende jobb så skal jeg hjem igjen, og det gjorde det nå, og da tenkte jeg at jeg kan ikke la være å søke på denne jobben, for det er så meg, forklarer Sandnes, – Det føles som å komme hjem igjen, både i bokstavelig forstand og i overført betydning.
Styreleder for Rørosmat, Maren Solvang Johnsen, mener at Heidi var et naturlig valg, og at hun vil passe godt til å gjennomføre den nye strategiplanen til Rørosmat.
– Det er akkurat utformet en ny strategi som går på dette med å utvikle Rørosmat videre, og skape et godt fundament for produsenter og apparatet rundt. Det handler om å skape lønnsomhet for produsentene som er med i nettverket i dagens marked. Det handler også om å få fram de gode produktene, og skape en god organisasjon. Matglede, utvikling og kvalitet er kjerneverdiene som ligger til grunn for strategien, forklarer Solvang Johnsen.
Et solid fundament
– Tror du det kommer til å ta litt tid før du får satt ditt eget preg på Rørosmat?
– Jeg vet ikke om det er så viktig å sette sitt eget preg, svarer Heidi, – for Rørosmat har et veldig fint fotavtrykk. Det er jo et fyrtårn, så jeg tror det preget skal få stå. Min jobb blir å bygge lag, og ta videre det som er så solid fundamentert allerede.
Nestleder i styret for Rørosmat, Dag Aadne Sandbakken, håper at Heidi vil sette sitt preg på Rørosmat.
– Det er godt rom for at Heidi kan sette sitt preg på Rørosmat. Det at hun får utfolde seg og brukt det hun har, er en av grunnene til at vi synes hun er det riktige valget. Vi er veldig entusiastiske og ser fram til det her, sier Sandbakken, – Jeg har aldri vært så trygg på noe når det gjelder ansettelser. Heidi har både den faglige bakgrunnen og den personligheten som skal til for å lykkes både for seg selv og for organisasjoner.
Over tregrensa
Heidi forklarer at hun er et utemenneske, og sier at Røros gir henne et godt utgangspunkt for å dyrke interessen for friluftsliv.
– Så fort jeg har en sjanse så er jeg over tregrensa. Jeg trives godt med å gå i fjellet og være ute, forklarer Sandnes, – Jeg er en ute-person, og sånn sett passer Røros veldig bra. Under pandemien så var det ikke så mye som skjedde i Oslo, og vi fikk ikke lov til å gå på jobben heller, så jeg har brukt veldig mye tid på Røros de siste årene. Sånn sett så føles det veldig fint å kunne være mer her.
Hele familien er invitert til Åpen Gård på Galåvolden førstkommende søndag.
Rørosbygdenes Bondelag, Galåen Samdrift og Galåvolden Gård inviterer til en dag med aktiviteter, gårdsopplevelser og lokalmat-glede.
Det vil være aktiviteter for store og små, og det vil bli mulighet for å hilse på dyr som kalver, høner, kyr, sauer, hester og føll. Det blir kjøring med hest og vogn, man vil få anledning til å ta “førerkort”” for trå-traktor, og det vil bli snekring av fuglekasser og quiz med premier. Rørosbanken stiller med lykkehjul, og man vil også få muligheten til å følge med på isproduksjon.
Det blir salg og servering av lokalmat. Røroskjøtt står for grilling, og Galåvolden byr på et utvalg av sine produkter som hjertevafler, ostetoast, kule-is, marengskaker og kaffe.
– Interessen for mat og landbruk er i vekst og Åpen Gård er en mulighet for å gi flere kunnskap om gårdsdrift og matproduksjon, samtidig som det skal være en dag fylt av artige aktiviteter for store og små, sier leder i Rørosbygdenes Bondelag Arne Jørgen Melien.
Åpen Gård er Bondelagets største enkeltarrangement med over 100 000 besøkende på landsbasis, og er Norges største nasjonale dugnad for å vise fram hvor maten vår kommer fra. Etter to spesielle år kan endelig arrangementet gjennomføres som normalt.
-Galåvolden Gård hadde i fjor 300 årsjubileum, men koronaen hindret noen stor markering. Da er det veldig gledelig å få til en skikkelig markering med Åpen Gård i år sier Ingulf Galåen ved Galåvolden Gård.
Bedriftsnettverket Best Lokalt ønsker å bevare og utvikle Røros sin status som lokalmathovedstad. Nå har designbyrået Form til fjells designet en logo som en del av profileringen av prosjektet.
Rørosmat er prosjektleder for Best Lokalt, som er et nettverk av lokalmatprodusenter, hotell, restaurant og dagligvarebedrifter. Prosjektet har som formål å samle bransjen lokalt for å kunne ta Røros som matdestinasjon til neste nivå, og ytterligere befeste og synliggjøre statusen som lokalmathovedstad. Visjonen til prosjektet er “Best sammen om lokalmat og unike opplevelser.”
Form til fjells
Designbyrået Form til fjells jobber med strategisk design, kommunikasjon og utvikling av grafiske profiler. Nå har de i samarbeid med kommunikasjonsgruppa i Best Lokalt, designet en logo for Rørosmat-prosjektet. Det er ikke første gang Form til Fjells jobber med profilering og design av lokalmatbedrifter.
Byråleder og grafisk designer i Form til fjells, Maren Todal, har gode erfaringer med å bidra til å gi selskaper en unik profil.
– Rørosmat sine medlemmer satset veldig tidlig på å ha en unik identitet, og på å bruke design som et salgsfortrinn. Vi har vært veldig heldig og få være med på den reisen; Stensaas Reinsdyrslakteri er et godt eksempel på det, og de har vi jobbet med hele veien og utviklet identiteten til, forteller Todal.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Logoen til lokalmathovedstaden. Foto: Form til fjells.
Moderne formspråk
Designbyrået fikk oppdraget om å utvikle en logo for Best Lokalt i mai, og skulle ha den ferdig til midten av juni. Planen er at logoen skal benyttes av medlemsbedriftene i Best Lokalt. Todal har vært prosjektleder for utviklingen av logoen.
– Det var ganske kort prosess. Vi skulle ha historie, tradisjon og merkevaren Røros, men det skulle inn i et moderne formspråk. Det er mange sånne motsetninger, ikke bare historie og moderne men det skal også være nøytralt og magisk, sier Maren, – Og oppdragsgiver bestemte at vi ikke skulle bruke svart, hvit eller grå i logoen. Det skulle være farger, og vi har hentet farger fra røroshistorien. Da har vi sett til og satt oss inn i hus og på rørosbunaden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Eksempel på hvordan logoen kan implementeres. Foto: Form til fjells
Grafisk designer og webdesigner i Form til fjells, Nathalie Bjerke, har vært ansvarlig designer i prosessen med å utvikle en logo for Best Lokalt.
– Logo er ikke verdt mye hvis man ikke vet hva man skal bruke logoen på og i hva slags kontekst det skal brukes. Skal det rulleres ut digitalt, skal det trykkes, hvor skal det faktisk brukes, og hva er bruksområdet, forklarer Nathalie.
– Det var virkelig en nøtt å knekke, sier Maren, – og vi brukte en del tid og tankevirksomhet i starten på å finne ut hvilken retning dette skulle gå, og hvordan vi skulle svare på oppdraget. Men når vi først satte i gang den kreative prosessen, så kom vi fram til et forslag som alle fire i teamet trodde på.
Nordens fremste lokalmatdestinasjon
Best Lokalt ønsker at statusen som lokalmathovedstad også skal gjelde utenfor landegrensene, og vil at Røros skal bli Nordens fremste lokalmatdestinasjon. Under utviklingen av logoen har derfor Form til fjells studert lokalmat-design fra ulike land for å bli kjent med trendene innen et større marked enn det norske.
– Med en gang man tenker at dette skal resonnere i et internasjonalt marked, så må man se på trender i hele verden, og ikke bare se på hva som er lokalmat-uttrykket på Røros, i Trøndelag eller i Norge. Man må se på det stort, for å se hvilke grep vi skal ta for å kunne møte, forklarer Maren, og legger til, – Når man jobber med en oppdragsgiver som har store visjoner, så må man ha i bakhodet at det vi lager skal fungere stort, og at det skal ta en unik posisjon og skille seg ut.
Best Lokalt
Daglig leder i Rørosmat, Hilde Sorken, forteller litt om hva som var tanken bak opprettelsen av Best Lokalt.
– Markedsundersøkelse viser at Røros har stor troverdighet som Norges Lokalmathovedstad, og dette er en posisjon vi må sørge for at Røros virkelig eier. For å innfri forventningene til en slik tittel, må aktørene knyttet til mat, drikke og reiseliv på Røros stå sammen. Logoen og profilen til «Røros – Lokalmathovedstaden» skal bidra til dette. Den skal fungere som en paraply for «Best Lokalt» sine medlemmer, og vil bidra til å forsterke hver enkelt bedrift sin identitet. Gjennom arbeidet i «Best Lokalt» skal vi synliggjøre Røros som en spennende matdestinasjon, sier Sorken.
Best Lokalt eies av Rørosmat, og medlemsbedriftene er Rørosmeieriet, Galåvolden gård, Rørosrein, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, Røroskjøtt AS, Steensaas Reinsdyrslakteri AS, Coop Mega Røros, REMA 1000 Røros, Røros Hotell, Bergstaden hotel, Vauldalen Fjellhotell og Destinasjon Røros.
I dag ble “Trøndersk matfestival – et sted nær deg” arrangert på Røros. Ved Nilsenhjørnet var det salgsboder med lokalmat, der det var mulig å kjøpe et utvalg av lokalmatprodukter fra Rørostraktene. I parken var det uterestaurant. Et matbord med gode retter ga folk muligheten til å få en god lørdagslunsj. I tillegg var det flere aktiviteter i traktene rundt Røros.
Trøndersk matfestival – et sted nær deg er i regi av Oi Trøndersk Mat og Drikke som har base i Trondheim. I løpet av sommeren har de to arrangement, det store matmarkedet i Trondheim, og lokalt i hele Trøndelag. Mange småplasser i Trøndelag har tilsvarende matarrangement som det Røros hadde i dag.
Arrangementet et sted nær deg er en konsekvens av nedstengingen under koronapandemien, da var det ikke noe arrangement i Trondheim, men det var mulig å arrangere små salgsarenaer lokalt.
Flere dager
Trøndersk matfestival – et sted nær deg foregår fra fredag til søndag. Det foregår også mye rundt omkring i kommunen. Blant annet hos Kalsa Gårdsbakeri, Rørosrein, Stensaas Reinsdyrslakteri og Galåvolden Gård. Men det er kun i dag det var lunsjbuffet i parken ved Nilsenhjørnet, der flere produsenter deltok med salgsboder der det blant annet ble solgt ost, honning, urter, RørosIs, marengsdessert og ferske pinnevafler.
-Lunsjbuffeten er egentlig ganske unik fordi det er et samarbeid mellom Bergstadens Hotel, Stensaasen og Røroskjøtt. Tross at det er prekært med bemanning rundt omkring i alle bransjer, men kanskje spesielt i hotell- og restaurant, så klarer vi å mobilisere og få til noe. Det synes jeg er prisverdig, så ære være alle de som bidrar altså. Det er flott! Røros vi er jo mat i tillegg til hus og verdensarv, sier Marit Evanger i Rørosmat.
Restaurant
Det var restaurantene fra Bergstadens Hotel som disket opp maten, der gjestene kunne komponere sin egen lunsjtallerken med kjøtt og godt tilbehør.
I forbindelse med “Trøndersk matfestival – et sted nær deg, spurte Rørosmat om Bergstadens Hotel kunne være med å lage mat i gata.
-Det syntes vi hørtes kult ut. For å få det til, alle vet jo det at det er kort på bemanning over alt, så fant vi ut at grillbuffet det er fantastisk. Så da har vi dielam, helgrillet reinsdyr indrefilet av svin og burgere. Det er Røroskjøtt og Stensaasen som leverer, så har vi laget mye godt tilbehør, sier hotellsjef ved Bergstadens Hotel, Christoffer Laugen.
Helgrillet rein
Stensaas Reinsdyrslakteri er rundt på mange arrangement som Trøndersk matfestival i løpet av sommeren, der de viser mangfoldet som man kan bruke rein og vilt på generelt. I dag deltok reinsdyrslakteriet på matfestivalen med helgrilling av rein.
-Helgrilling av rein det fenger folk, sier Magne Strickert som er medeier og salgsansvarlig hos Stensaas Reinsdyrslakteri AS.
Dersom man skal grille et dyr fra bunnen av er det en veldig lang prosess, på 11 – 12 timer. Magne forteller at de kjører dyret i en stim som forvarmer, slik at det ikke trengs så lang tid på grillen. Da blir resultatet bedre med saftigere kjøtt.
Det blir mye oppmerksomhet når man griller et helt dyr. Folk tipper på hva slags dyr som grilles. De fleste ser på størrelsen at det er lam eller rein.
Smør
På Rørosmeieriet sin bod kunne man lage sitt eget smør. Der fikk man forklart hvordan Rørossmør lages. Smøret blir laget av rømme. Lars-Eric Granquist som i dag var aktivitetsleder for smørlaging forteller at det er fint for barna å se at det ikke er så vanskelig å lage smør. Man får se at man får en kjernemelk. Han forteller hva kjernemelk er, og hva man kan bruke den til. Og at de får et smør som brukes av de absolutt beste kokkene i Norge. Barna får smøret med seg hjem.
For å få til smøret rister man rømme i et glass, på ca 14 grader. Det er perfekt temperatur for å få ut smøret og få ut kjernemelken. Man prøver å vaske ut kjernemelken så godt som mulig. Smøret smakstilsettes med litt Norsk havsalt. Risterekorden er på ett minutt, men normalt rister man i 3,5 – 4 minutter.
Det var ikke bare barn som var innom boden til Lars-Eric. De voksne synes også det er morsomt å riste smør.
-Det er en barneaktivitet, men det er ofte voksne som tilslutt står her og rister. Alle tar med smøret hjem og er litt stolt, sier Granquist. Han legger til at det det også er mulig å oppleve aktiviteter, opplevelser og åpen kafe´ på Rørosmeieriet på ukedager.
Arrangør lokalt var Rørosmat og Destinasjon Røros.
Her er noen bilder fra Trøndersk matfestival – et sted nær deg 2022:
Trøndersk matfestival. Foto: Tove ØstbyMye godt tilbehør til grillmaten. Foto: Tove ØstbyFjellurt. Foto: Tove ØstbySolsiden Honning. Foto: Tove ØstbyHonning. Foto: Tove ØstbyLars-Eric Granquist rister Rørossmør. Foto: Tove ØstbyTrøndersk matfestival – et sted nær deg 2022. Foto: Tove ØstbyDessert. Foto: Tove ØstbyPinnevafler. Foto: Tove ØstbyGalåvolden Gård solgte pinnevafler. Foto: Tove ØstbySolliaYsteriet. Foto: Tove ØstbyOster fra SolliaYsteriet. Foto: Tove Østby
I helga er det Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg. I Rørosregionen er det masse forskjellig å få med seg av aktiviteter og arrangement.
Totalt er det over 300 ulike arrangement i hele Trøndelag når det til helga blir arrangert matfestival . Du kan velge mellom gårdsbesøk, markeder, kurs, seterbesøk, ølsmaking og mye mer.
Det er 3. året «Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg», blir arrangert. Det ble første gang arrangert i 2020, da covid-19 gjorde at en ikke kunne samle store folkemengder til Matfestivalen i Trondheim. Festivalen ble en suksess og fortsetter også etter at covid restriksjonene er borte.
Det er Oi – Trøndersk mat og drikke som arrangerer «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» til helga. Statsforvalterens rolle har vært å være pådriver og tilrettelegge for næringsutvikling gjennom mobilisering, nettverksbygging og kompetanseheving. Statsforvalteren var med å etablere Oi! Trøndersk Mat og Drikke.
Mangfoldet av arrangementer og aktiviteter under «Trøndersk Matfestival – et sted nær deg» er bredt og her er det mange godbiter å få med seg.
Dette skjer i regionen
Kaffekråa: Fredag 12 og lørdag 13. august inviteres det til lokal matglede og hjemmebakst på Kaffekråa i Ålen. Kaffekråa er for mange kjent for sitt Ålbyggsodd, en tradisjonell rett laget etter eldgammel oppskrift av lokale råvarer.
Rørosmeieriet: Fredag den 12. er det omvisning på Rørosmeieriet, hvor du kan få innblikk i historien til bedriften, og se hvordan produktene blir produsert. Det vil også bli servert smaksprøver underveis.
Galåvolden Gård: Omvisning på Galåvolden Gård fredag og lørdag. Det blir invitert til historiefortelling, omvisning og servering. Galåvolden gård vil også tilby fersk Rørosis rett fra iskremmaskina. i løpet av dagen vil det lages ulike smaker. Det kan være ulike fløteiser, tjukkmjølksiser og sorbeter.
Kalsa Gårdsbakeri: Har åpen gård på fredag og lørdag,
Rørosrein: Lørdag vil det være åpent gårdsutsalg hos Rørosrein. I tillegg blir det middag i koia på lørdag med bordbestilling og samisk reinsdyrmiddag
Stensaas Reinsdyrslakteri: På lørdag er det pølsemakerkurs hos Stensaas Reinsdyrslakteri, hvor man vil få mulighet til å lære å lage spekepølse i Stensaasens pølsemakeri. Her får man selv velge krydder og smakstilsetninger.
I gata på lørdag er det Gørrgodt! Det gode måltid på Røros, hvor det vil være muligheter til å handle lokalmatprodukter fra Rørostraktene ved Nilsenhjørnet. Det vil bli uterestaurant og matbord med servering av gode retter.
I sommer har Rørosrein hatt Hagakoia åpent for bordbestilling med egen sommermeny.
Hagakoia er bygd etter samisk tradisjon. Den er laftet i tømmer og formet i en 8-kant som symboliserer de åtte samiske årstidene og de åtte årstidenes folk. Rørosrein er en familiebedrift som bringer familiens tradisjoner og kulturhistorie inn i virksomheten.
På torsdag var Koia full av besøkende. Flere skulle i vei på Elden, og alle fikk nyte sommermenyen på tre retter og bålkokt kaffe.
De åtte årstidenes folk
Laila Haugom Nordfjell åpnet kvelden med å fortelle om de åtte samiske årstidene og om hvordan familien driver med reindrift i de ulike tidene av året.
De samiske årstidene følger reinens liv gjennom årsløpet, og starter ikke på bestemte datoer, men når tiden er inne for en ny etappe i reindriftåret. De samiske årstidene er gïjre-daelvie, gïjre, gïjre-giesie, giesie, tjahktje-giesie, tjahktje, tjahktje-daelvie og daelvie.
– For oss så er det ikke en jobb, det er en livsstil. Vi lever etter vær og vind, sier Haugom Nordfjell
Artikkelen fortsetter under bildet.
Laila Haugom Nordfjell, – Det er ikke en jobb, det er en livsstil. Vi lever etter vær og vind. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Mer enn mat
Kokken Tomas Joma Nerås forteller at Hagakoia skiller seg fra andre steder han har jobbet, og sier at i Hagakoia får man en kulturell opplevelse i tillegg til maten.
– Det blir alltid en spesiell atmosfære i her, med bålet og lukta. Det er også veldig sosialt her på grunn av måten man sitter på, og det er lett å få god stemning her, forklarer Nerås, – Det blir noe annet enn å sitte i en restaurant-hall eller noe sånt. Det er en opplevelse like mye som det er bare mat. En ting er at vi satser på lokal mat og lokale råvarer, men jeg føles også at det er litt mer historie, og at vi selger en pakke her, hvor folk får lært om samisk historie og tradisjon.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bålkokt kaffe. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Sommermeny
Årets sommermeny er en 3-retters, som inkluderer en appetittvekker før forretten. Alt av ingredienser er lokale, og rettene baserer seg på samisk mat-tradisjon.
Forretten er bakt ørret med salat, beter og soyabakte mandler, med en Syrlig smørsaus.
Hovedretten er en reinsdyrfilet med rotgrønnsaker, urtebakte poteter og vaniljesjy.
Desserten er norske jordbær med vaniljerømme.
Maten tilberedes i Koia. Foto: Svend Agne Strømmevold.
I dag ble det offentliggjort hvem som vant priser i de åtte forskjellige kategoriene blant utstillerne på Trøndersk Matfestival.
Galåvolden gård var nominert til tre priser, og vant Innen kategorien Tenke Stort.
– Det er veldig artig. Vi var nominert i tre forskjellige kategorier, og det var artig at vi tok en seier. Det var så mange sterke kandidater at jeg ikke hadde forventet at vi skulle vinne, sier Lars Jacob Galåen ved Galåvolden gård.
Tenke Stort-prisen ble for første gang delt ut i fjor, og da gikk Romstad Gård av med seieren.
Prisen går til en av utstillerne på festivalen som tør å være ambisiøs, og som er folkelig og dyktig. Kriteriene er inspirert av verdiene som REITAN-konsernet er bygget på. REITAN gikk inn som hovedsamarbeidspartner for Trøndersk Matfestival i fjor. Galåvolden gård har vist seg å fylle kriteriene.
Galåvolden Gård er en ledende produsent av gårdsmat i Rørostraktene. Gården har blitt tildelt Bygdeutviklingsprisen, Årets Vekstbedrift i Fjellregionen, og blitt kåret til Årets lokalmatprodusent i Midt-Norge.
Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer!
Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.
Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg.
Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.
Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.
Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.
Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.
Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.
Galåvolden sameie er inne i en omstillingsprosess, som kan bli et skoleeksempel for fremtidig norsk landbruk. I samarbeid med Ren Røros kjøres en prosess på møkka, som gir god klimaeffekt, og som øker produksjonen på gårdene. Møkka går gjennom en lukket prosess, der klimagassene blir fanget, og der møkka blir tilført nitrogen fra lufta.
Dermed blir forurensningen borte, og gjødselseffekten øker, slik at matjorda ikke utarmes.
Dette er i drift, men for å løse praktiske utfordringer, er det nødvendig med ytterligere investeringer. Landbruks- og matminister Sandra Borch signaliserte under sitt besøk på Galåvolden Gård i går, at det kan være statlige penger å hente til dette.
Bionova er etablert som en tilskuddsordning til slike prosjekter, og så langt er det satt av 30 millioner kroner i Bionova. Et hovedformål med Bionova er at det skal være et verktøy for å bidra til klimatiltak i jordbruket. Lars Jakob Galåen er fornøyd med signalene fra ministeren.
