Leserinnlegg

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.

Frihet er ikke en selvfølge, det er ikke noe man har fått gratis i alle år

av

Leserinnlegg fra Malin Østby:

Frihet er ikke en selvfølge, det er ikke noe man har fått gratis i alle år. Det er noe utallige mennesker har kjempet for at vi skal ha. Der hver og enkelt generasjon har kjempet for at den neste generasjonen skal ha det enda bedre enn seg selv. Et bedre liv med flere og flere muligheter. 

Kvinnedagen er utrolig viktig for meg, den er viktig for meg som jente, men også som en politisk aktiv jente. Med Kvinnedagen vil jeg markere at jeg vil kjempe for å beholde alle rettighetene generasjonene før meg, oss har kjempet for, men også kjempe for å nå nye mål i likestillingskampen, kvinnekampen. 

Selv om vi har kommet en lang vei, har vi mange, mange kamper å ta. Alt i fra retten til å bestemme over egen kropp, få lov til å ha på de klærne du vil på skolen, til at kvinner skal ha lik lønn som menn i samme jobb. Hva kvinnen, eller jenta hadde på seg da hun ble voldtatt skal ikke være tema, for det er aldri hennes feil!

Kvinnekampen handler også om kjønnsrollene i samfunnet vårt. Der jenter og gutter ikke skal føle at de skal passe inn i en perfekt mal som er definert som en “fasit” på kvinne og mann. For det er ingen fasit. Vi er alle forskjellige. Og det er flott! For et samfunn der alle hadde vært like hadde ikke fungert. 

8. mars markerer vi også hverandre, hverandre sine liv og hverandres plasser i samfunnet. For uansett om du er bak kassa på Rema 1000 eller fastlege på legekontoret, så har du en utrolig viktig plass i samfunnet som gjør at vi kan leve trygt og godt sammen. 

Dette mener jeg er utrolig viktig å markere, feire og vise frem med stolthet. Derfor oppfordrer jeg at du finner frem flagget og flagger i dag den 8. mars! På AUF i Trøndelag sitt årsmøte vedtok vi at vi vil ha 8. mars som nasjonal flaggdag. Det er en stor, stor seier, som jeg virkelig håper blir partipolitikk. Selv om 8. mars ikke enda er en nasjonal flaggdag, kan vi fortsatt flagge. 

For med flagget viser du ikke bare stolthet ved å være kvinne, eller ha sterke kvinner i livet ditt, men du viser også at du støtter opp alle kvinnene som har det vanskelig rundt om i verden. Noe som kan være ekstra støttende i tiden fremover der tusenvis av kvinner er på flukt fra Ukraina og må reise fra sønner, brødre, venner, kjærester og ektemenn. Noe som for meg virker utrolig modig og tøft, og jeg vil derfor vise min støtte ved å flagge, det håper jeg du også vil.

Gratulerer med dagen til alle verdens kvinner og feminister, takk for at dere står på!

Malin Østby, nestleder i Røros AUF

Verdenshistorien har tatt en dramatisk vending

av

8. mars hilsen fra Røros SV:

Etter flere år med pandemi, og store utfordringer å ta fatt på, står vi nå overfor en ny situasjon i verden.
En verden hvor internasjonal kvinnesolidaritet trengs mer enn noen gang.
Russlands folkerettsstridige aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser. Ukrainske kvinner og barn har siden krigens utbrudd strømmet over grensen til nabolandene.
Familier splittes, ingen vet når eller om de vil ses igjen.
Å være på flukt er noe av det verste et menneske kan oppleve.
Krig fører til at sikkerheten i samfunnet bryter sammen. Fravær av politi og rettssikkerhet øker faren for alle former for vold og overgrep mot kvinner og jenter.
De som krysser grensen, befinner seg i en svært sårbar og usikker situasjon. I et nytt land. Uten nettverk. På en farlig reise.
Alle land i Europa må nå ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Norge må gå i front, gi flyktninger kollektiv beskyttelse og bosette raskt.
Vi skal stille opp!

Kvinnedagen er en kampdag for alle kvinner. Vi skal stille opp for våre medmennesker i Ukraina, men ikke ett øyeblikk skal vi glemme kvinnene fra andre land.
Som har flyktet fra andre konflikter og katastrofer.
Kvinnene som har flyktet fra Sør-Sudan til flyktningleirer i Uganda, og som venter på overføring som kvoteflyktning.
Kvinnene som risikerer livet over Middelhavet.
Kvinner og barn strandet i skammens teltleirer i Hellas, på sjette året. Vi har hjerterom og husrom også til dem! Også nå!

Selv om 8. mars er en kampdag, er det også en festdag. I dag fyller vi igjen gater og torg med solidaritet, med kvinnekamp og kvinnekrav.
SV er et utålmodig feministisk parti.
Vi står med begge beina solid plantet i den kvinnepolitiske tradisjonen som har kjempet for jenter og kvinners frihet fra menns vold, overgrep og seksuell trakassering – lokalt, nasjonalt og globalt!
Søstre og kamerater. Morgendagen tilhører oss!
Tørk tårene, knytt nevene, fyll hjertet med kampånd og solidaritet. Gratulerer med kvinnedagen!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen!

Røros SV

Røros kommune må åpne døren for ukrainske flyktninger

av

Leserinnlegg fra Hanne Hauge:

Når ukrainere nå flykter fra sitt hjemland i redsel, må vi gi et klart signal om at Røros kommune står klar med åpne dører.

Av fungerende varaordfører Hanne Hauge, Røros SV

Røros SV fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina, som er et klart brudd på internasjonal rett. Russlands militære aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser for sivilbefolkningen. I Ukraina var det allerede før krigen brøt ut rundt 850.000 internt fordrevne. FN meldte mandag at 500.000 ukrainere har krysset grensen til naboland, på flukt fra krigens redsel. Et flertall av disse er kvinner og barn, og tallet kommer dessverre til å stige. Røros SV ønsker at Røros kommune skal være klar til å ta imot flyktninger fra Ukraina, når det blir behov for det, også på kort varsel.

Norge må også legge press på det russiske regimet. Det gjelder økonomiske sanksjoner, det gjelder politisk press. De siste ukene har vi sett at det er mange i Russland som er imot krigen. Alle demokratiske land må bidra med det de kan for å stoppe Putins ulovlige og umoralske aggresjonskrig mot Ukraina. Norges viktigste rolle er å bruke vår økonomiske styrke til å gjennomføre sanksjoner som virkelig biter mot den russiske eliten, og å stille opp med humanitær hjelp til det ukrainske folket.

Verdenshistorien har tatt en dramatisk vending. Det er vanskelig å skue konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vår verden ikke blir den samme. Russland legger opp til en blodig krig som vil ramme det ukrainske folket i lang tid framover.

Alle land i Europa må ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Som i alle kriger, blir nå ukrainske familier skilt fra hverandre, barn traumatiseres og fratas mulighet til utdanning og helsetjenester. Av erfaring fra liknende krigssituasjoner vet vi at faren for vold og overgrep mot kvinner og barn øker. Det vil bli et enormt behov for hjelp i tiden fremover, noe Røros kommune kan og bør være med på å møte.

SV står i solidaritet med ukrainske folk.

Boligtomtemangel, selvpåført?

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis, medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Gruppeleder for Røros Høyre:

Boligtomtemangel engasjerer og diskuteres ut og bort, opp og ned også i det lokale politiske miljøet. 

Mangel på boligtomter blir fra flere hold pekt på som en hemsko for tilflytting. Det er jeg enig i, men jeg er opptatt av at botilbudet er mangfoldig, rett og slett for å appellere til flest mulig. Det foregår fortiden en kamp om arbeidskraft i hele landet, og både kommuner og bedrifter i distriktene sliter ekstra med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Kommunens attraktivitet som tilflytterkommune vil være avgjørende for at Rørossamfunnet skal komme ut som vinner i denne kampen. 

Vi trenger flere innbyggere i Røros Kommune for å kunne opprettholde og ikke minst utvikle tjenestetilbudet i framtiden. Innbyggertallet er grunnlaget for rammetilskuddet til kommunekassen. Samtidig er mange private aktører avhengige av aktivitet; byggebransjen, handelsstanden og reiselivet. De siste to hadde ikke vært dette samme uten hyttebeboere. Når en legge disse to sammen i et utviklingsperspektiv trenger vi flere tomter for både boliger og fritidsboliger. Så oppstår konfliktene og utfordringene. Det stilles spørsmål som: Har vi nådd grensen til hyttebygging?  JEG mener NEI!  Grensen kan være nådd, ut fra et miljøperspektiv, for store eiendommer på store tomter som beslaglegger store arealer ut i periferien. Men samtidig kan vi ikke stanse utviklingen av Røros samfunnet. Da vil konsentrert bygging av flere mindre enheter, gjerne sentrumsnært være en balansert løsning, mener jeg. 

‘Vi skal ikke ha flere sentrumsnære fritidseiendommer, det er boligtomter vi trenger!’ blir det hevdet av et flertall i planutvalget. Planutvalget har sagt nei til to planer hvor det samlet var planlagt ca. 140 helårsboliger og ca. 140 fritidseiendommer. Et ‘JA’ hadde vært vinn-vinn spør du meg, særlig i det større utviklingsperspektivet. Legger du til fortettingsprosjekter som ‘Granterveien’, ‘Kølkjørarveien’ m.fl. så kunne det samlet sett ha vært et attraktivt og mangfoldig tomte- og botilbud til både potensielle tilflyttere og eksisterende innbyggere. 

Røros Høyre har også ved flere anledninger fremmet forslag om at kommunen bør se på muligheter for å legge ut et nytt boligfelt i Vola. Det ville ha bidratt til boligtomter i mange år framover.


Noen av de omtalte planene har også en økonomisk side som kanskje ikke alle er klar over.

Røros kommune har arealplaner og reguleringsplaner. Arealplaner avgjør til hvilke formål vi ønsker å bruke gitte arealer. Reguleringsplaner sier noe om hva en får lov å gjøre innenfor de formålene. Om en grunneier ønsker å bruke arealet sitt til noe annet enn arealplanen tilsier, så må det søkes om dispensasjon fra formålet, og søke om en formålsendring. I Røros kommune har vi to arealplaner, én til alt utenom sentrumet og én til sentrum. Førstnevnte er vedtatt i 2021, sistnevnte er under arbeid. Det er slik at når kommunen i en arealplan avsetter areal til ‘bolig’ så forplikter kommunen seg til å legge til rette for formålet, nødvendig infrastruktur må ha nok kapasitet, f.eks. kloakk og vann og adkomst til omradet. Vann og kloakk finansieres via selvkost, altså av oss innbyggere i form av kommunale avgifter. Er derimot arealet ikke avsatt til ‘bolig’, og en grunneier ønsker seg en formålsendring til ‘bolig’ for arealet, da er det grunneieren som må betale for nødvendig infrastruktur. Og det er akkurat her din og min økonomi kommer inn i bildet.  

I planforslaget fra Gjøsvikmoen AS, et selskap med Røros Kommune som hovedaksjonær, ønsker de seg en formålsendring og formålsdeling til området. De ønsker å både bygge helårsboliger og fritidsboliger. Dette vil medføre at Gjøsvikmoen AS må stå for kostnadene knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur.  Da slipper du og jeg å betale for det i form av økte kommunale avgifter, samt at budsjettarbeidet kanskje blir litt mindre vanskelig. Problemet er bare at totalinvesteringen er så stort at kun boligbygging ikke kan dekke kostnadene til infrastruktur innenfor rimelighetens grenser. Derfor søkte selskapet om å få lov til å bygge fritidsboliger i tillegg, for å minske risikoen og for å kunne få finansiert prosjektet.

Vi har sett at planen for ‘Amneushagaen’ etter avslag fra flertallet i planutvalget ble trukket: Det blir verken helårsboliger eller fritidsboliger, og dermed heller ingen gang-og sykkelvei langs Amneusgjellan betalt av utbygger. 

Jeg er redd for at det samme vil skje med ‘Gjøsvikmoen’, ingen utvikling og kun tapte muligheter for samfunnet.  Så kan det vel trygg sies at boligtomtemangelen i stor grad er selvpåført, dessverre….

Kampen mot ensomheten går i revers med Støre-regjeringen

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Høyre og Radino Mahendra, leder Trøndelag Unge Høyre

Ensomhet nevnes stadig oftere som en alvorlig følge av koronapandemien. Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet. Dette gjelder særlig unge og eldre. Trøndelag Høyre vedtok på helgens fylkesårsmøte en resolusjon hvor vi minner den sittende regjeringen på reformene og tiltakene regjeringen Solberg igangsatte, nettopp for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse.  

Når det gjelder ensomhet blant eldre, rullet regjeringen Solberg ut kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet (Meld. St. 15). Reformen skal fremme aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap – samt skape gode opplevelser og møter på tvers av alder, sosial bakgrunn og bosted i landet. Kommuner og fylkeskommune skal bidra til et aldersvennlig samfunn gjennom oppfølging av plankrav og prinsipper om universell utforming, opprettholde og utvikle et kollektivtransporttilbud som tilfredsstiller de eldres behov og bevilge tilskudd til anlegg, møteplasser og fritidsaktiviteter som er generasjonsuavhengige. 

Det digitale samfunnet kan virke utfordrende for noen, kanskje spesielt eldre, regjeringen Solberg la derfor frem strategien Digital hele livet. Gjennom digitale hjelpere i kommunene skal de som trenger hjelp få på veiledning og bistand. For det er et samfunnsproblem når deler av samfunnet er «digitalt illitterært» samtidig som flere tjenester, både i privat og offentlig sektor krever at brukeren er digital. Et eksempel på dette er bankvesenet, flere og flere banker avvikler tilbud som ikke ligger i nettbanken.

Regjeringen Solberg la også frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Her omtales ensomhet som en av flere risikofaktorer som kan skape psykisk uhelse og i ytterste konsekvens kan føre til at folk ser ingen lys i tunellen, og velger å ta sitt eget liv. Trøndelag fylkeskommune og flere kommuner har, etter initiativ fra Høyre, vedtatt en nullvisjon for selvmord. Trøndelag Høyre vil følge opp dette arbeidet med tiltak for å forebygge selvmord. Noe av det sentrale i folkehelseperspektivet er å fremme opplevelser av mening, inkludering, aktiviteter, tilhørighet, deltagelse og trivsel. Folkehelseperspektivet er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeid.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår.  

Avslutningsvis vil vi nevne at i år er frivillighetens år, og nettopp frivilligheten utgjør er stor forskjell i samfunnet vårt. Frivilligheten er svært viktig i et folkehelseperspektiv og utgjør en stor verdi i alle lokalsamfunn. Eksempelvis vet vi at det å ha velfungerende frivilligsentraler som administrerer et mangfold av aktiviteter er med på å forebygge både ensomhet, fysisk og psykisk uhelse, fremme integrering og bidrar også til at eldre kan bo hjemme lengre.

Solberg-regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å gi bedret helsehjelp, blant annet flere helsesykepleiere, lovpålagt tilbud om psykolog i kommunene, pakkeforløp og fritt behandlingsvalg. I tillegg til ordninger som utjevner forskjeller som bruk av fritidskort og skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner – noe regjeringen nå reverserer. Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for de i klassen og for fellesskapet. Den sittende regjering har et ansvar for å følge opp reformene igangsatte for å forebygge ensomhet.

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine  – Gratulerer med samefolkets dag!

av

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen

6. Februar er samenes nasjonaldag. 

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve i samsvar med sin kultur, sin næring og sitt språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Vårt land er bygget på territoriet til to folk, samene og nordmenn. Vi er to kulturer med to offisielle språk. Vi bor og lever sammen. Samisk og norsk er likeverdige språk. 

Fornorskningspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av det samiske språket, og retten til samisk språkopplæring, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få god kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen og i vårt samfunnsliv. Synlighet av samisk tilstedeværelse er viktig. Kunnskap om hverandres kulturer er veien for å bygge broer i samfunnet. 

Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar som forvaltningskommune for samiske språk. Røros SV er stolt over at vi nå har fått på plass offisielle samiske stedsnavn som Plaassja, Kloemege og Praahka. Det er en god start, og vi ønsker flere samiske stedsnavn og samiske skilt velkommen. 

I Røros kommune har vi flere viktige samiske institusjoner som Aajege språksenter og Sanks/Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus. Vi ønsker også å trekke frem Samisk helseteam, som er et samhandlingsprosjekt mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk. Dette prosjektet bidrar til å skape likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område, som den samiske befolkningen både har rett til og behov for. Det er gledelig å se at dette prosjektet har tilført både ressurser og kunnskap til helsetjenestene i kommunen vår.

3 av 4 unge samer i dag har opplevd hets, trakassering eller rasisme, enten på sosiale medier eller i forbindelse med skolearrangement. Vi ser ungdommer som gruer seg for å bruke den samiske koften, gapta, på skoleball. De er redde for slengkommentarer og negative tilbakemeldinger. Vi som samfunn har et ansvar for å trygge våre barn og unge. Vi skal respektere hverandres meninger, men vi skal ikke godta hets, trakassering eller rasisme. Vi må stå sammen mot slike ytringer. SV tar denne kampen på alvor.

Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindriften mister beiteområder til arealinngrep, som utbygginger til vindkraft, gruver, vannkraft og andre naturinngrep. Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår deres samiske språk, kultur, næring og samfunnsliv. 

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur. La oss være stolte sammen!

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh!

Røros SV 

Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen.

Mange tiltak små bremser en stor å

av

Kronikk av Frank Jenssen, statsforvalter, Line Lund Fjellvær, klima- og miljødirektør, Tore Bjørkli, landbruksdirektør, Siv Merethe Belbo, reindriftsdirektør, Mari Mogstad, kommunaldirektør, Dag Otto Skar, beredskapssjef – hos Statsforvalteren i Trøndelag

Ekstremværet Gyda hadde knapt reist før nye vindkast og mer snøvær sørget for flere stengte veier, at mobilnett og strøm forsvant og fly og annen trafikk måtte vente. Selv om det ble merkbare konsekvenser var det mange som pustet lettet ut. «Puh – det kunne vært verre!»

Som enkeltpersoner må vi være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager. På samme måte må også kommunene og forvaltningen for øvrig være forberedt.

Enhver runde med ekstremvær er en test av rutiner og samhandling hos alle de som har samfunnsansvar. Politi, helse, brann, vegeiere, kollektivselskaper, leverandører av strøm, mobil og data, de som har ansvar for vassdrag og kommunal beredskap – er noen eksempler på de som jobber godt både sammen og hver for seg for å forberede og håndtere ekstreme værsituasjoner.

Endringer i klimaet øker risikoen for ekstremvær, flom og ras og havstigning. Vi kan diskutere hvorfor det blir slik eller hvor fort det kommer – men det fritar oss ikke fra ansvaret vi har for å forberede oss på endringene.

Hos Statsforvalteren skal vi bidra til bærekraftig reindrift, som er grunnlaget for den sørsamiske kulturen, vi skal realisere nasjonal landbrukspolitikk og bidra til sikring av viktige naturverdier. Alt dette påvirkes av endringer i klimaet.

Vi har et særlig ansvar for å bidra til at kommunene jobber godt med areal- og beredskapsplaner. Planene skal være til gode for mennesker, lokalsamfunn og livsgrunnlaget vårt – være seg beite for rein og husdyr, naturmangfoldet på land og i vassdrag, produktiv skog eller dyrkamarka. Da må de også sørge for å forebygge alvorlige konsekvenser av villere vær, flomstore elver og stigende hav. Risiko- og sårbarhetsanalyser – som også vurderer konsekvensene av endret klima – er viktig for kommunenes beslutninger for hvor det skal bygges.

Det beste verktøyet for å redusere og dempe flom, er naturen selv. Å planlegge og legge til rette for naturbaserte løsninger er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mindre flommer kan forebygges og flomtopper kan reduseres eller forsinkes både med god planlegging og gjennom restaurering av myr og vassdrag. Og vi må unngå nye utbygginger i flom- og rasutsatte områder.

Private aktører sikrer matvareforsyning og betalingsløsninger, frivillige forsterker redningsarbeidet, det offentlige sørger for åpne veier og rent vann i springen. Alle bidrar de til at sentrale samfunnsfunksjoner går rundt, enten krisen som rammer er krig, uvær eller pandemi. Statsforvalteren samler alle disse «gode hjelperne» i et eget fylkesberedskapsråd hvor alle deler informasjon og blir kjent med hverandre. Dette rokker ikke ved hver enkelt sitt ansvar for å gjøre sin del av jobben. Tvert imot: Når vi kjenner hverandre og hverandres oppgaver, blir vi i enda bedre stand til å gjøre vår egen jobb effektivt. Det er når ressursene finner hverandre at én pluss én blir mer enn to.

Det er altså ikke bare flaks og tilfeldigheter som gjør at det går bra. Men når utfordringene blir større, må vi jobbe enda bedre. Kommunene har et særlig ansvar for gode planer som forebygger konsekvenser av klimaendringene, slik at vi kan leve trygge hverdagsliv samtidig som vi sikrer reindrifta, landbruket og naturmangfoldet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.