Leserinnlegg

Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre, skriver varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti, Sadmira Buljubasic i et leserinnlegg.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har vært så privilegert og fått jobbe i eldreomsorgen de siste 10 årene. Ja, privilegert, fordi det er personlig givende å få bidra til at de eldre opplever en verdig alderdom med tjenester tilpasset den enkelte. De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Vi mangler arbeidskraft, og denne mangelen blir stadig mer dramatisk i årene som kommer, ikke bare lokalt, men også globalt. Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre.

Arbeiderpartiet setter økt bemanning høyt på prioriteringslista.

Vi ser også behovet for å tilrettelegge lærlingtid for hver enkelt, slik at alle lærlinger får fullført løpet så trygt og godt som mulig, sammen med veiledere som får tid til å være nettopp veiledere. For å øke kompetansen til ansatte som allerede er i jobb, må det også være mulig å ta fagbrev på jobb uten at det skal gå utover livskvaliteten til den enkelte.

Og, heltid er normen. Alle skal ha lønn det er mulig å leve av, og slippe å bekymre seg for hvordan neste lønnslipp ser ut. De som ønsker deltid, skal selvsagt fortsatt ha muligheten til det.   

Så til slutt, en arbeidsdag i helse og omsorg er kompleks og består av mange forskjellige oppgaver. Noen av disse oppgavene kan løses med hjelp av velferdsteknologi. Vi har kommet langt de siste årene, med både medisindispensering, varsling og GPS-muligheter. Velferdsteknologien er her for å hjelpe og lette på hverdagen til ansatte, brukere og pårørende. Den er på ingen måte ment å erstatte varme hender, men er et bidrag til økt trygghet, mestring og sikkerhet. Mestring og trygghet er viktig for alle uansett sykdomsbilde, og velferdsteknologi kan bidra til bedre livskvalitet til både hjemmeboende og til brukere på institusjon. For hjemmeboende kan det bety å bo lengre hjemme i kjente og trygge omgivelser og at pårørende kan være trygge på at sine nærmeste har det bra og får assistansen de trenger når de trenger det. 

Gi en stemme til en trygg og verdig alderdom – stem Arbeiderpartiet. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Fritidsaktiviteter skal være for alle, uavhengig av økonomi, skriver 2.kandidat for Røros SV, Hilde M.G Danielsen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Inkludering og mangfold er sterkt vektlagt i mange kommunale planer og
vedtak den siste tiden. Vi må tilrettelegge for organisert aktivitet,
men også være med på å skape uformelle møteplasser der det er trygt og
interessant å være sammen i et fellesskap.

Det å inkludere og vise bredde er også forebygging. Å jobbe forebyggende opp mot utenforskap og uhelse blant barn og unge vil være svært viktig fremover. Vi trenger de gode og trygge møteplassene, uansett hvilket interessefelt man har. Dette er plasser som ungdomsklubben, idrettsarenaene,det nye biblioteket og
frivilligsentralen på Nilsenhjørnet, sammen med området rundt.

Fritidsaktiviteter skal være for alle, uavhengig av økonomi. SV ønsker
å innføre friplasser i kulturskolen, videreføre utstyrssentralen og
gjennomgå ordningene for søskenmoderasjon i kommunen. Vi vil arbeide
for at alle barn og unge får delta på fritidsaktivteter.

Ingen barn skal stå utenfor leken. Derfor har det vært viktig for SV å
prioritere gratis SFO i forhandlingene om statsbudsjettet. Fra høsten
2023 får både 1. og 2. klassinger 12 timer gratis SFO i uka. SFO blir
med dette enten gratis eller mye billigere. Dette fører til økt
deltakelse på SFO, og det betyr noe for lommeboka til barnefamiliene.

Tiltak og prioriteringer som senker terskelen for deltakelse, fører
til mer inkludering og gjør økonomien bedre for familier. Det er viktig, bra og
nødvendig. Eksempler på gode prioriteringer er for eksempel vedtak som vi fikk gjennom i kommunestyret i Juni, et nytt fritidsfond som dekker kontigenten i fritidsaktiviteter til barn og unge opp til 18 år. Dette vil vi jobbe med fremover, og slike gode eksempler ønsker vi flere av. Røros Sv vil fortsette å prioritere de gode inkluderende og rettferdige tiltakene også fremover.

Hilde M.G Danielsen
2.kandidat for Røros SV

Kollektivtilbudet spiller en viktig rolle i å knytte bygdene i Røros sammen. Vi må ha et bærekraftig transportalternativ. Buss, fly og tog er alle viktige transportmidler som brukes for å forbinde Røros med samfunnet rundt, skriver listekandidat for Røros Arbeiderparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Buss er en vanlig form for kollektivtransport som brukes daglig for å knytte bygdene våre sammen. Også den etter hvert stadig mer benyttede fleksibussen, eller fleksibel transport som det heter, kan tilpasses for å betjene mindre befolkede områder og gi innbyggere i utkantene tilgang til offentlige tjenester, arbeidsplasser og butikker. Bussrutene og fleksibussen er også en viktig transportform for skolebarn og eldre som ikke har tilgang til privatbil.

Fly er viktig for å knytte avsidesliggende områder som Røros sammen med resten av verden. Rask, effektiv transport over lange avstander. Klimapåvirkningen av flyreiser gjør imidlertid at alternative løsninger bør vurderes der det er hensiktsmessig. Tverrpolitisk innsats for å få tilbake nattparkerte fly vil nok også forbedre regulariteten og passasjerantallet ved avganger fra Røros lufthavn.

Når det gjelder tog, så har de siste ukers uvær gjort oss oppmerksomme på viktigheten av jernbanen, både for pendlere, reisende, men også for godstrafikken. Tog gir et vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange alternative transportformer, og det er en effektiv måte å frakte folk og gods.

For å oppnå et godt kollektivtilbud og knytte bygdene i Røros sammen, samt ha åpne ferdselsårer til resten av verden, er det nødvendig med investeringer i infrastruktur. I den neste perioden vil vi i Røros Arbeiderparti jobbe for å elektrifisere Rørosbanen. Det er på høy tid!

Gi stemmen din til et parti som jobber for miljøvennlige transportformer, gi din stemme til Arbeiderpartiet – godt valg!

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.  

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Røros som resten av det norske samfunnet er i underskudd på arbeidskraft. Det mangler leger, sykepleiere, helsearbeidere innenfor helse og omsorg, barnehager og fagfolk innenfor nesten alle felt. Konkurransen om arbeidskraften strammer seg stadig til. 

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Arbeidsplasser: I Røros kommune har vi et godt fungerende og variert næringsliv innenfor både turisme, produksjon, foredling og tjenesteyting. Disse må vi støtte for videre engasjement og utvikling. Mange bedrifter har pr. i dag for små tomter eller en uhensiktsmessig plassering for mulighet til ekspansjon. Kommunen må her sammen med bedriftene jobbe for å tilrettelegge for flytting og eventuelt nyetablering i regulert område i Havsjøveien. Det fins gjennom dette mange muligheter for å utarbeide felles fasiliteter og støttefunksjoner for flere bedrifter som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Senterpartiet vil være en sterk stemme og jobbe  for dette.

Bosted: Når det gjelder utvikling av boligområder er vi ikke like sterkt stilt. Vi må jobbe for at vi får flere muligheter for boligbygging i kommunen, både sentralt og spredt i kommunen. Vi er forskjellige når det gjelder valg av bosted. De siste årene har folk i realiteten hatt kun ett valg, og det er Gjøsvika. Ingenting galt sagt om boligfeltene her, men folk flest ønsker valgmuligheter. Ønskelig ville det derfor vært om vi kunne fått realisert tankene om boliger både i Vola ovenfor ny barnehage og på Gjøsvikmoen  Boligområdet ved Pinsti  har allerede en  godkjent reguleringsplan. Vi må samtidig jobbe for mindre områder i distriktet, som boligbygginga i Djupsjølia, for de som ønsker å bo litt mindre sentralt. Dette vil gi tilflyttere reelle valgmuligheter og mulighet for å tiltrekke seg flere. I en nylig lest undersøkelse var faktisk bolig vektet foran skole og barnehagetilbud ved valg av bosted.

Besøksattraktivitet: Røros er allerede kulturkommune nr.1 i Norge, dette burde gi oss et fortrinn. Vi har også gode servicebedrifter innenfor handel og tjenesteyting. Vi vet at mange av disse bedriftene er avhengig av turisme og ikke minst våre hytteeiere. Vi må ikke her sammenligne oss med Trysil hvor nesten samtlige fasiliteter er eid og drevet av utenlandsk eier med innleid arbeidskraft fra hele verden i perioder med trykk. På Røros er det rørosbedrifter som høster av dagsturisme, hytteeiere og hotellgjester. Helsevesenet er et voksende problem i forbindelse med hytteboere så lenge turistkommunene blir sittende med utgiftene, mens bostedskommunene får pengene. Dette er et problem som må løses på nasjonalt plan, men vi må øve påtrykk for en annen fordeling. Vi må jobbe for at hensynet til helse ikke skal få oss til å si nei takk til turisme og hytteliv. I vår arealpolitikk må vi i økende grad ta hensyn til sårbar natur og mulighetene for vekst og utvikling til våre primærnæringer, men det er tross alt ikke mer enn 1,6 prosent av kommunens areal som er bebygd.

Godt valg!

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet

Det dreier seg ikke om de aller største problemene, men de er temmelig påtrengende. I tillegg burde de være relativt enkelt å ordne opp i: Først tenker jeg på alle hull og ujevnheter i gater og veger på Røros, skriver John Helge Andersen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om sommeren når vi alle spaserer litt mer enn vanlig, møter vi mange hindre. Det er store hull i vegen nær sagt over alt, og er man litt ustø på beina er det fort gjort å snuble og falle. Enda verre er det for de som kanskje er synshemmet, for ikke å snakke om rullestolbrukere og personer med barnevogn. Teknisk etat burde ta seg en runde nå når de forhåpentligvis får bedre tid etter en hektisk byggeperiode. Full asfaltering er avhengig av store bevilgninger, men det skulle være mulig å fylle de verste hullene fortløpende uten for store kostnader.

De som graver av en eller annen anledning burde være ansvarlig for å rydde opp: Nilsenhjørnet er nesten uframkommelig, og trafikken er stor. De ansvarlige for gravingen må sørge for at gata gruses og planeres under byggeperioden. Kanskje noen kan fortelle dem det?

Hva med en liten dugnad med opprydding?

Om sommeren har vi miljøpatruljen som gjør en god jobb når det gjelder å plukke søppel, men vi blir kanskje litt blinde for andre forhold som kan gjøre det utrivelig i sentrum. Tar vi oss en tur til andre steder som baserer seg på mye turisme, er det fort gjort å se hva vi mangler. Vi mangler respekt for skiltvedtektene, kreativiteten når det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet er for noens del litt vel stor. 

Langt gras og avblomstrede geitrams er ikke særlig vakkert. Huseierne kan relativt enkelt fjerne dette graset, og de som ikke får det til kan muligens få hjelp. I alle fall kan vel kommunen rydde opp rundt sine eiendommer og der det ikke er en naturlig annen part.

Vi kan med enkle grep framstå mye mer attraktivt både for oss som bor her og de som vil besøke oss.

Røros 23.08.23                     John Helge Andersen

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel, skriver førstekandidat i Røros Venstre, Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Røros kommune tok i bruk Helseplattformen (HP) 121122 på alle arbeidsplasser innen helse, pleie -og omsorg unntatt på legekontoret. Dette skjedde samtidig som St Olav startet opp. Vi var første kommune etter Trondheim. Vedtak om kjøp, eller som det heter, «utløsning av opsjon», ble vedtatt i kommunestyret 250321. Røros eier vel 1% av HP.

I saksframlegget den gangen skrev kommunedirektøren (KD) følgende: «En ny felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. De ansatte kan frigjøre mer tid til pasientkontakt, og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Informasjonsflyten mellom tjenestene vil bli kraftig forbedret. Det vil kunne gi økt kvalitet for brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringer.»

UTSETTELSESFORSLAG

PA Gjelsvik fremmet forslag om å utsette innføring til etter at alle sykehus i Helse Midt hadde fått systemet på plass, dvs. til tidligst i 24. Jeg mente vi burde vente fordi systemet etter 5 års bruk i Finland og Danmark fortsatt ikke fungerte. Forslaget fikk 5 stemmer. Ingen av disse var fra SV/AP som er styringspartiene. Ordfører har ikke villet evaluere HP i Røros foreløpig, og sjansen for at det skjer før valget er nok liten … 

KONSEKVENSER

Vi mener at denne feilaktige, ensidige og lite reflekterte saksframstillingen har fått store konsekvenser. HP viste seg tidlig å være et produkt helt forskjellig fra det som ble presentert for kommunestyret. Det har likevel aldri kommet noen beklagelse eller unnskyldning for teksten i saksframlegget eller for vedtaket som ble gjort. Dette gjelder både KD og politisk ledelse. St. Olav direktør Grethe Aasved, har derimot uttalt at hun ikke ville innført HP på sykehuset dersom hun hadde visst hvor uferdig systemet var.

HP har medført mistrivsel og redusert mestringsfølelse hos ansatte. Disse brukes nå som ufrivillig gratishjelp for den amerikanske helseprofitøren Epic. Det er blant annet slik systemet skal utvikles og bedres ved at ansatte oppdager feil og sender avviksmeldinger. Dette går nødvendigvis på bekostning av pasientrettet arbeid. Mer skjermtid gir alltid mindre pasienttid. 

Den øvrige Rørosbefolkningen har også fått merke problemene med HP nå.  Først og fremst har det blitt slik fordi St Olav er i knestående. Rot med timer og utsettelse av avtaler er vanlig. Mange brev har vært på avveie. Kritiske feil har skjedd. Ansatte og pasienter har ikke tillit til HP. Sykehuset har ikke oversikt over ventelister og systemets mangel på logikk, selvforklaring og økt tidsbruk, har redusert behandlingskapasiteten vesentlig. 

HP har store økonomiske konsekvenser for Røros kommune. Det er ikke uventet når det betales 17 mill. kr for et produkt som fungerer dårligere enn det som ble erstattet. Den reelle kostnaden er nok mye større enn dette: Det ligger i år an til et merforbruk innen pleie og omsorgstjenestene i Røros kommune på minst 10 mill. kr.  Mesteparten brukes på bemanningsbyråer. Vi brukte penger på dette også i 22, men bruken har økt vesentlig. Jeg tror HP er en negativ faktor når det gjelder rekruttering og det å holde på ansatte. Dette er som sagt nektet evaluert.
«Hele landet mangler helsepersonell» heter det, og det er jo riktig. Men forskjellen mellom kommuner er stor. Jeg har sjekket med de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med, nemlig Tynset, Trysil og Oppdal. De 2 første skal aldri innføre HP, mens Oppdal har vedtatt innføring. De 2 første kommunene har brukt kr 0 på bemanningsbyrå hittil i 2023, Oppdal 2,7 mill. kr. Ingen av kommunene har planlagt bruk av bemanningsbyråer høst 23.

Jeg mener det er svært sannsynlig at HP medfører en vesentlig merkostnad innen pleie og omsorg i Røros kommune utover det offisielle tallet på 17 mill. kroner. Denne merkostnaden vil trolig vedvare. Dette tåler ikke kommuneøkonomien vår.

RØROS SYKEHUS

Røros kommune er eier av HP.  HP truer nå drifta ved Røros sykehus. Dette fordi flere av de erfarne overlegene som har betjent Røros sykehus i en årrekke, nå har sagt opp eller er i ferd med å gjøre det pga. Helseplattformen. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning. Et elendig journalsystem svekker tillit, gir irritasjon og forsinkelser. Disse legene får jobb hvor de vil på andre sykehus. St. Olav rekrutterer dårlig og det er ikke sikkert det kommer spesialister som på stabilt vis vil betjene Røros sykehus framover. Hva gjør HP- eier Røros kommune med dette? 

KONKLUSJON

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel. Finland har i 7 år prøvd å forbedre HP.  De har brukt over 8 milliarder kroner uten å lykkes. 

Når Riksrevisjonen skal se på innføringa av HP i Røros er det i hvert fall et spørsmål som er opplagt:

Hvordan er det mulig å betale så mye for noe som er så dårlig uten å klage på kjøpet eller i det minste angre på pengebruken? Det spørsmålet bør også stilles av alle skattebetalere i Røros kommune.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre