+ Oline mottok Bergstadstipendet

Oline Bergebakken Sundt åpnet i dag sin første utstilling. Utstillingen henger oppe hos Røros Kunstformidling. På utstillingsåpningen mottok Oline Røros kommunes Bergstadstipend, utdelt av ordfører Isak Veierud Busch.

Oline Bergebakken Sundt er 24 år, født og oppvokst på Røros. Hun har studert i Trondheim og Perth i Australia, som har resultert i en bachelor i illustrasjon og kunst. Oline har flyttet tilbake til Røros.

Tittelen på utstillingen er «Røros etter regn». Oline er fascinert over fargene på Røros, og stillheten som senker seg etter en regnskur.

Om Bergstadstipendet:

Kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet til Rørosdistriktet kan søke stipendet. Det er formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få Bergstadstipendet.

+ Nora spiller lille Gölin

I kveld er det premiere på årets forestilling på Christianus Sextus. Årets forestilling i gruveruinene er «Lille Gölins saga», som er hentet fra Johan Falkbergets «Christianus Sextus»-trilogi. Nora Rian (9) skal spille lille Gölin i forestillingen.

Historien handler om lille Gölin, hennes gamle bestefar den svenske dragon Tol Olofsson og den enbeinte drukkenbolten Brodde. Vi følger deres strabasiøse flukt fra hungersnøden i Jämtland, en farefull ferd over kjølen, via karolinergraven ved Essandsjøen, til Christianus Sextus og Røros for å søke lykken. Reisen skal vise seg å bli skjebnesvanger for alle tre.

Nora går på teater ved Røros Kulturskole. Hennes teaterlærer Rulle Smit kjenner kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud.

-Teaterlæreren min, Rulle kjenner Lasse. Det var Rulle som spurte meg, sier Nora, som synes det er morsomt og spennende å være skuespiller.

– Jeg gruer meg litt fordi det er på svensk, og jeg skal kanskje synge en svensk sang. Men det er gøy, sier den unge skuespilleren.

Nora har brukt sommeren til å forberede seg til forestillingen, med å øve mye, og finne ut hva hun skal gjøre på scena. Hun skal ha på et tidsriktig kostyme for den tiden hun spiller i.

Skuespiller er en av de tingene Nora kan tenke seg å bli som voksen. Hun synes det er artig å være skuespiller fordi man kan være så mye på scena, gjøre forskjellige ting, og man kan gjøre ting man ikke er vant til å gjøre.

Årets forestillinger på Christianus Sextus er fredag 31. juli, lørdag 1. og søndag 2. august.

Christianus Sextus. Foto: Tove Østby

+ Fremmer norske kunstnere

Røros Kunstformidling oppsto som en spin-off fra Kunst i Bergstaden. I starten var det pop-up utstillinger på forskjellige plasser i Midt-Norge, og det ble etablert fast utstilling i Amneusgården i 2017. Fra februar 2019 er det det store kunstgalleriet, som er det første folk møter, når de går inn i sentrumsgatene på Røros nedenfra.

Puschwagner er godt representert i galleriet. Foto: Tore Østby

Galleriet er godt besøkt i sesongene, og 40% av omsetningen er til folk bosatt på Røros.

– Det er veldig hyggelig, og litt overraskende. Det er kanskje naturlig også, for det å kjøpe et bilde tar gjerne litt tid. Om det er flere i huset, skal det gjerne vurderes litt og tas mål av vegger også. Vi er veldig glad for så mange Rørosinger finner bilder de vil ha hos oss, sier Rolf Ericson til Rørosnytts Sommermagasin.

Det er bilder laget av mange kjente norsk kunstnere i lokalene. Det er utstilling i flere rom. Også i kjelleren henger det bilder i det som tidligere var lagerrom. Bilder av kjente kunstnere kommer på løpende bånd. Håkon Gullvåg, Håkon Bleken, Mari Follinglo, Therese Myran, Astrid Grue og Øystein Dolmen er alle representert. Det er mange bilder laget av Puschwagner. Kunstneren, som ble døpt Terje Brofos men tok Puschwagner som sitt kunstnernavn, døde i 2018.

– Han er en stor kunstner for oss, fordi han er veldig populær i Norge, har mange gode motiver. Han er veldig populær blant det unge, og foreldre og besteforeldre er flinke til å kjøpe det de ønsker seg i gaver. Våre kunder er ikke de unge slik direkte, men det er en kjensgjerning at veldig mye kunst kjøpes til de unge, og slik er de våre viktigste kunder likevel, sier Rolf Ericson.

Til venstre i bildet øverst i artikkelen henger tre bilder av Tore Hogstvedt. Blåfargen i de tre bildene kan gi assosiasjoner til Weidemann, men det er helt tydelig Monet, som har vært hans store forbilde. Tore Hogstvedt har vært rundt i verden med kunstverkene sine, og har hatt utstillinger blant annet i India og Sri Lanka.

I dag, fredag debuterer Oline Sundt Bergebakken med utstilling hos Røros Kunstformidling.

Oline Bergebakken Sundt.

+ Gitarfestivalturne til Røros

Lørdag kommer orkesteret Norchestra til Røros og spiller i Bergstadens Ziir. Konserten er del av en miniturne i forkant av Gitarfestivalen på Ringve Musikkmuseum i Trondheim 2. – 4.oktober med Knut Reiersrud som en av de store navnene.

Dette kan bli de første konsertopplevelsen på Røros på en stund. 
Norchestra kombinerer Brahms gitar med 8-strenger og Viola Da Gamba fransk versjon med 7-strenger, som her i vår tolkning av J. S. Bach sin «Air» hvor orkesteret improviserer over musikken til Bach: 

Norchestra med Air.


– Vi er også veldig allsidige i instrumenteringen da undertegnede også er pianist som man kan se i videoen over, og vi har også booket en av de beste pianostemmerne i Midt-Norge til å stemme flygelet rett før konserten på lørdag. Det er første gang vi gjør offentlig konsert i Røros, jeg har kun spilt der i et bryllup for noen år siden, så dette blir stas, sier Alf Wilhelm Lundberg i Norchestra til Rørosnytt.

+ Skifter panel på Rådhuset

De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Nå er nødvendige tillatelser for tiltak for å utbedre skadene på plass. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, skal nå skiftes ut.

Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget: 

Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.

Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.

Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.

Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.

Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.

Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.

Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.

Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det skal benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler. Valg av av type ventiler, evt. andre tiltak som blir synlige fra utsiden av bygningen skal avklares med fylkeskommunen før igangsettelse.

Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:

De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.

Manglende vedlikehold over tid har gjort at bygningens status som rådhus og tidligere direktørbolig ikke gjenspeiles i bygningens uttrykk. Uheldige tekniske løsninger både mht. maling og takrenne/nedløp utgjør en fare for dypere råteskader. Det omsøkte prosjektet har mål om å bedre både teknisk-konstruktive forhold og bygningens estetiske uttrykk som en sentral stasgård i Røros sentrum.

Prosjektet vurderes derfor på overordnet nivå å imøtekomme kravet om særlig tilfelle. Slik det framgår i søknadsdokumentene, og oversiktene i dette vedtaksbrevet, vurderer vi at tiltakene ikke er et vesentlig inngrep i kulturminnet. Bygningen har gjennomgått to store ombygginger; på slutten av 1800-tallet og i 1940-årene (etter fredningen, utført av ark. A. L. von Krogh).

Aktuell restaurering tar utgangspunkt i bygningens byggeår i 1780-årene. Det vurderes at dette er i tråd med fredningens formål, der det er denne tidens kulturhistoriske verdi som blir særlig trukket fram. Tilbakeføringen skjer på dokumentert grunnlag bl.a. ved hjelp av eldre foto, dokumentsøk og fargeundersøkelser.

Tilstanden på vest- og nordveggen er dokumentert i tilstandsvurderingen gjennomført av «Vel bevart» (ved malerikonservator Jon Brænne), og ved Rørosmuseet avd. for bygningsvern. Manglende vedlikehold over tid, samt uheldige tekniske løsninger i konstruksjon og takrenner har ført til punktvise råteskader, malingsavskaling og generell slitasje. Noe av arbeidet er planlagt utført med hjelp av kurs.

Det er positivt at kommunen tar initiativ til å dele kunnskapen som arbeidet vil bidra til å bygge opp. Det er imidlertid viktig at arbeidet følges opp av samråd med og under ledelse av bygningsvernhåndverker.

Panelet fra ombyggingen i 1950 skal skiftes ut og erstattes med ny, høvla kledning (del av ovenfornevnte kurs). Dette aksepteres fordi kledninga er tilført etter fredningstidspunkt, men også fordi den fete grunninga må fjernes for å få skikkelig hefte for ny maling. Malingslagene er godt dokumentert både ved hjelp av fargetrapp og stratigrafi, og dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon av malingsvalg fra 1950-åra til i dag. 

+ Øl og matcruise på Fæmund II

Organisasjonen Slow Food Røros vil arrangere cruise på Fæmund II den siste lørdagen i august. Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk blir med på cruiset. De forteller om den store omstillingen bryggeriet har vært gjennom og presenterer nye produkter.

Til ølsmakingen serveres Femundsplanke fra Femundsmat. I tillegg til lokal mat og lokalt øl, blir det en orientering om Fæmund IIs historie, fra Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886.

Det er plass til 50 personer på cruiset, og cruiset gjennomføres med smitteverntiltak, for å unngå spredning av Covid 19. Lokalmatcruiset starter med buss fra Røros stasjon. Alle Slow Food Røros sine arrangementer er åpne for både medlemmer og ikke-medlemmer.

+ Gunn Heidi´s skattekammer i Hitterdalen

Driver av Røros Brukt & Antik, Gunn Heidi Kvernrød, har i sommer åpent skattekammer i Solheim i Hitterdalen. Skattekammeret har vært åpent hver søndag i juli, og skal også være åpent neste søndag. Det er salg av brukt og antik, i tillegg er det salg av kaffe og vafler. I dag har det også vært salg av rømmegrøt og spikjimat. Det blir det også neste søndag. Skattekammeret har vært veldig godt besøkt i sommer.

– Folk koser seg, og bruker nærområdet, sier Gunn Heidi Kvernrød.

I Solheim har Gunn Heidi antik og brukt fra forskjellige tidsepoker.

Gunn Heidi Kvernrød ble intervjuet av Tove Østby

Mange hyttefolk er på besøk, de kjøper ting til å pynte med både ute og inne for å få til litt gammeldags miljø. Gammel verktøy og ting i tre er populært.

Dette er tredje sommeren Gunn Heidi har brukt og antik i Solheim.

– Det er blitt mer og mer kjent. Det kommer folk fra hele dalføret, sier Kvernrød.

Solheim i Hitterdalen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Avlyser jubileumsfeiring

25. juli 1985 hadde guttene sin første spillejobb sammen på Stripa Discotek på Røros. Alle medlemmene hadde holdt på en stund i andre grupper, og navnet de valgte sier litt om hvordan de så på seg selv for 35 år siden: Bergstaden Old Stars. 

Gruppa hadde planlagt jubileumsfeiring helga 11.-13. september. Nå er denne feiringen avlyst.

— Vi kommer til å feire jubileet senere, skriver den populære gruppa i ei pressemelding.

Bergstaden old Stars under nattåpent 10. juli. Foto: Tove Østby

+ Barneteater og opera

Til daglig jobber hun som logoped. På fritiden tar hun frem kreativiteten, og skriver barneteater og opera. I vinter etablerte Beate Warholm eget firma.

I 25 år bodde Beate i Trondheim, der hun jobbet med musikk og teater. I den tiden hadde hun et privat selskap som het «Trondheim musikk og teater». Gjennom sin freelancevirksomhet var hun både regissør, produsent, inspisient og produksjonsleder. I tillegg drev hun med kursvirksomhet.

Logoped

Beate har bodd på Røros i snart åtte år. Etter at hun flyttet hit har hun skiftet retning når det gjelder fulltidsjobb. De siste årene har hun jobbet som logoped hos PPT i Røros kommune. I tillegg jobber hun 20 % hos Voksenopplæringen.

Etterhvert har Beate kjent på ønsket om å gjenoppta en del av det kreative, som egentlig har vært en stor del av livet hennes. I vinter etablerte hun enkeltpersonforetaket Beate Warholm musikk og teater. Hun har lyst til å lage musikkteater for barn, og holder på å skrive på et barneteaterstykke.

– Jeg har begynt i skrive, men skal man videreutvikle det så er det klart at man trenger litt tid og litt penger. For å kunne søke støtte om manusutvikling, og begynne å sondere terrenget i forhold til eventuelle komponister. Det er jo litt i startgropa, sier Beate Warholm.

Heks

Arbeidstittelen på stykket er «Lilleheksa og den store hekseprøven». Det finnes mange slags hekser, dette er en av dem. For å bli et ordentlig heks må hun bestå ei hekseprøve. Utfordringen er å finne på sitt eget trylletriks. Det holder ikke å gjøre noe som er gjort før. Man kan ikke bare trylle en frosk til en prins. Det må være noe nytt. Beate har begynt å skrive både historien og noen replikker, men det tar litt tid. Planen er at det skal blir ei familieforestilling.

Opera

Beate har jobbet mye med musikkteater og opera. Hun jobber også med et manus, som er tenkt å bli en operalibretto (operatekst). Et stykke for voksne. Det er en historie fra 2. verdenskrig med enkeltskjebner. Hva for konsekvenser krigen kan få for enkeltskjebner, men også historien videre til deres familie og ting som bæres med seg i slekters gang. Det er barneteateret Beate jobber mest med nå, og håpet er at teaterstykket kan vises for publikum om et par år.

– Det er veldig artig å skrive, og barna trenger nytt teater, sier Beate. Hun har ikke skrevet hele stykker før, men har jobbet som teaterinstruktør for barneteater i ti år på Levanger gjennom kulturskolen.

Beate har blant annet jobbet på Steinvikholm slott, Den Norske Opera, Stiklestad og vært regiassistent for Stein Winge. For noen år siden satte hun opp en opera selv.

– Dersom noen synes dette høres spennende ut, må de bare ta kontakt, sier Beate.

+ 30 års ventetid er over

I 1990 vant Liverpool den engelske ligaen suverent etter blant annet å ha sablet ned Chrystal Palace 9-0. Liverpools ligamesterskap var ingen overraskelse, for klubben er blant Englands mestvinnende lag. I Europeisk sammenheng har laget karret til seg seks seire i Champions league etter det, men seriemestre har de ikke blitt, før i kveld.

Klobben fra hjembyen til The Beatles har mange tilhengere på Røros. I kveld er det full fest. Liverbirds Røros markerer første seriemesterskap på 30 år under kampen mot Chelsea på Hiortpuben i kveld.  Nestleder i Liverbirds Røros, Bård Egil Sakrisvold er glad ventetiden er over.