Sesongstart for Fæmund II (+)

I dag, lørdag 5. juni er det sesongstart for Fæmund II. Båten kjører daglig fra og med i dag. I perioden 26. juni til og med 7. august kjøres det forlenget rute på tirsdager, torsdager og lørdager, da kjører Fæmund II ned til Buvika. Høstruta kjøres fra 13. august til og med 5. september, da kjører båten kun fredag, lørdag og søndag. I år har båten ny skipper, Svend Andreas Schie skal styre båten i sommer.

Hver dag i sesongen starter M/S Fæmund II sin rundtur fra Synnervika. På turen er båten innom stoppestedene: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå.

For å ivareta passasjerene , og mannskapet sin sikkerhet med hensyn på fare for smitte av Covid-19 er det restriksjoner i sommer. Blant annet bør alle forhånds-kjøpe billetter gjennom båtens nettsider. Max antall passasjerer ombord samtidig er 50 stk. Dette gjelder også når man er på tur fra marka.

Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886, og året etter gikk de til anskaffelse av et treskip. Båten ble døpt “Fæmund». Siden dengang har det vært kontinuerlig rutetrafikk på sjøen.

I 1904 besluttet selskapet å kjøpe ytterligere et skip, et dampdrevet jernskip, 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika hvor skipet ble klinket sammen. Båten sto ferdig våren 1905, og har siden den gang trafikkert Femunden hver eneste sesong. Båten ble døpt “Fæmund II”.

Foto: Tove Østby

Hektisk natt for 31 år siden (+)

Når fritidsklubben på Røros gav ut Per Bergersen sin LP “PB” i 1990 kom platecoverne i posten umontert til Røros. Eva Ødegård Haagaas forteller om hektisk liming natta før utgivelsen.

– Den natta husker jeg for det var heavy. Det var jo litt sånn panikkfølelse fordi plata skulle  selges dagen etterpå. Coverne kom i posten, men de var ikke limt. Slik at natta ble lang, ler Ødegård Haagaas i samtale med Rørosnytt om utgivelsen av plata “PB” i 1990. 

Eva Ødegård var en hjertevarm leder for fritidsklubben den gangen. Hun var reservemamma for en gjeng litt mistilpassede og uglesette unge gutter som drev med musikk og som ikke passet inn i samfunnet på fjellet. Sammen med Helge Sten som var assistenten hennes drev de fritidsklubben som en vennligsinnet havn for de unge rockerne på Røros. 

Per Bergersen var en av dem som fikk nyte godt av tilbudet. Etter hans død donerte familien en rekke av Bergersens gjenstander til klubben fordi de var takknemlig for at han hadde fått være der. 

– Det var slik at halvsøstra til Per donerte både motorsykkelen hans og hele platesamlingen til fritidsklubben fordi han hadde fått være der i perioder, sier Ødegård Haagaas. 

Hun er ikke sikker på hvem som stod bak ideen om å gi ut ei plate med sangene som Bergersen hadde spilt inn, men regner med at det var Helge Sten som stod bak. 

Sten ble senere utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim og har hatt en musikk-karriere som soloartist innenfor avantgarde samtidsmusikk og har også har spilt sammen med Motorspyscho.

Coveret på LP-plata var designet med kunst av Per Bergersen. Klare trekk fra PUSHWAGNER. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Masse penger

Vanligvis fikk fritidsklubben små pengevesker fra banken som de la billettpenger fra konsertene i. Før plateutgivelsen var imidlertid Ødegård overbevist om at det kom til å bli så mange mennesker som ville kjøpe plata at de trengte mange slike pengevesker. Når hun var i banken og fikk utdelt to slike små pengevesker protesterte hun.

– Det var jo 1000 LP-plater som skulle selges og jeg trodde at det skulle bli masse, masse penger! Slik at når jeg var i banken for å få slike små vesker som man legger pengene i så protesterte jeg når jeg bare fikk to. Jeg måtte ha mange fordi jeg trodde at det skulle blir så mye penger, Ødegård Haagaas ler godt av minnet. 

Når dagen kom stormet det inn mye folk. Fra resten av Norge strømmet det inn nye bestillinger. Plata var svært populær.  

– Helge og meg brukte de neste ukene på å pakke og sende plater ut til hele landet. Vi brukte ihvertfall et par måneder på det, sier hun.

Kjøpte stort anlegg 

Pengene fra platesalget og de andre gjenstandene som familien hadde donert til klubben gikk til et musikkanlegg.

– Alle pengene gikk til et PA-anlegg. Ungdommene ville bruke pengene på det. Da ble det jo veldig bra utstyr på scena her. Det var kjempefint gjort av familien til Per. De donerte jo rubbel og bit til klubben, sier Ødegaard Haagaas.

Ny utgivelse

Hun har ikke orginalplata “PB”  fra 1990 med feil limt cover (som hun selv hadde limt natta før utgivelsen),  den forsvant på et “utlån”. Men får en ny versjon av Ole Testad på klubben i morgen i forbindelse med nyutgivelsen av plata. 

I morgen lørdag 5. juni arrangerer Ungdommens Hus Røros to plateslipp av Per Bergersen på CD. Gjennom prosjektet «Norske Albumklassikere på CD» kommer plata «PB» ut på nytt i remastret utgave.

Plata «PB» ble opprinnelig gitt ut på LP i 1990 og trykket opp i 1000 eksemplarer. Overskuddet gikk til Røros Fritidsklubb (skiftet navn til Ungdommens Hus Røros i 1999). LP-plata er svært ettertraktet og går for store summer på bruktmarkedet. 

Stilas med gamle foto (+)

Røros kommune har pyntet stilaset utenfor Rådhuset med foto av Direktørgården. Bildene er blant de viktigste kildene som brukes når bygningen nå settes i stand. Presenningene med bilder blir hengende en stund for det er mye som skal gjøres.

De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, blir nå skiftet ut.

Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget: 

Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre. 

Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting. 

Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning. 

Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår. 

Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata. 

Tiltak 6: Istandsetting av vinduer. 

Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting. 

Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler.

Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende: 

De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv. 

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet. 

Får tilbake sine originale farger (+)

I løpet av våren skal fasaden til Vertshuset settes istand og males. Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.

Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.

Tur til Quintushøgda 2. pinsedag (+)

Vinteren har sluppet taket, og våren har tatt over på Storwartz. Isen på Klettjønna smelter mer og mer for hver dag, og snart er turstiene helt fri for snø. På Quintushøgda blåser en vårlig vind. Her er noen glimt fra tur til Quintushøgda 2. pinsedag 2021.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Bent ved Hestkletten gruve. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Tilbakeføring av Larsenstuggu: Får uthus av kommunen

I formannskapsmøtet i morgen skal saken der fremtidig eier av Larsenstuggu ønsker å overta et uthus som er i kommunens eie opp til behandling.

I forbindelse med tilbakeføring av Larsenstuggu, ønsker fremtidig eier å overta et uthus som er i kommunens eie. Dette uthuset er i dag plassert ved Gropstuggu ved Skansen, og har tidligere vært en del av gårdsrommet til Larsenstuggu. 

Larsenstuggu er rehabilitert av Rørosmuseets bygningsvernsenter og er klar til å tilbakeføres til sin originale plass.Søker ønsker å overta uthuset og gjenoppføre den på tomta etter Larsenstuggu som et delprosjekt i tilbakeføringen av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.

Uthuset ved Skansen skal tilbakeføres til Nedre Flanderborg. Foto: Skjermbilde fra sakspapirene

Historisk bygning

Larsenstuggus historie som toetasjes bolighus oppført i tømmer går tilbake til 1798. To år etterpå oppføres et tilbygg, Perstuggu. I 1879 får Larsenstuggu et tilbygg, forstue med svalgang. I 1922 ble eiendommen kjøpt av Røros kommune.  I 1923 fredes Perstuggu og i 1950 ble bygningen flyttet til Sleggveien. 

I 1969 selger Røros kommune Larsenstuggu. Huset ble demontert og flyttet fra opprinnelig tomt på Nedre Flanderborg og ble gjenoppsatt i gården bak Vertshuset i Kjerkgata, der det sto til 1990. Bygningen ble deretter demontert og lagt på lager. 

Nåværende eier fikk kjøpt den opprinnelige tomta på Nedre Flanderborg i 1997, og fikk da huset med på kjøpet. Samme år vedtar kommunen en omregulering av området som viser tilbakeflytting av bygningen. Sør- Trøndelag fylkeskommune stilte seg også positiv til en flytting. Studenter fra NTNU gikk i 2014 gjennom tømmerkonstruksjonen og fant at store deler av konstruksjon var i relativt god stand. 

Byantikvaren har ved flere anledninger uttalt seg positivt til en tilbakeflytting av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.

– Dette vil bidra til å sikre denne bygningen og samtidig gjenskape det historiske bymiljøet på stedet. Byantikvaren er også positiv til en tilbakeflytting av uthuset til samme sted. Dette vil være med på å komplettere bygningsmiljøet rundt Larsenstuggu, uttaler byantikvar Magnus Borgos.

Jordskiftesak

I 2016 ble det fattet formannskapsvedtak om salg av tilleggsareal til Larsenstuggutomta. Det er i eiendomsmatrikkelen ikke definert eier av gategrunn på Flanderborg . Det medfører at Vedtak fra 14.01.2016 ikke kan effektueres, da kommunen ikke kan selge eller gi fra seg et areal den formelt ikke eier.

Røros kommune har krevd jordskiftesak for Flanderborgområdet hvor de primært ønsker å fastslå at kommunen er eier av gategrunn, og videre en kartlegging av grensene mellom gategrunn og de private eiendommene. 

Tilbakeføring av Larsenstuggu med tilhørende uthus er i tråd med kulturminneplan og områdeplan for sentrum, og en slik re-etablering er dermed ønskelig fra kommunens side. 

Tidligere har også Pers-stuggu i Sleggveien vært en del av Larsenstuggugården. Denne ansees ikke å være aktuell å tilbakeføre. Ny eier signaliserer at han vurderer nytt bygg/tilbygg for å tette dette hullet i det opprinnelige gårdsrommet.

Kommunedirektørens innstilling

Eier av Larsenstuggutomta kan fritt overta uthuset som er i kommunens eie ved Skansen, og tilbakeføre det til opprinnelig plassering ved Larsenstuggu med forbehold og på vilkår.

Forbehold:

  • Røros kommune tilkjennes gategrunn som eier slik at fradeling av tilleggsareal kan gjennomføres. 

Vilkår:

  • Ny eier av uthuset må stå for demontering og flytting av uthus, og rydde tomta etter dette.
  • Overtakelse og flytting av uthuset forutsetter at Larsenstuggu oppføres.
  • Flytting og oppføring av uthuset behandles etter plan og bygningslov.

Dette vil være det andre prosjektet med tilbakeføring av gamle bolighus til Røros sentrum som behandles i løpet av kort tid. Tidligere denne måneden sa planutvalget ja til å tilbakeføre Ladd-bua som skal settes opp på tomta til Tronshart-gården i Bergmannsgata. 

Grønt lys for å rive

Røros idrettslag har fått grønt lys for å rive Litjmoen. Byantikvaren har i møte uttalt at han ønsker at bygningen blir flyttet, men etter plan- og bygningsloven har idrettslaget anledning til å rive bygningen.

Planen er å rive eller flytte det gamle bolighuset, for å gi plass til bygging av et servicebygg. De siste årene har en bobilparkeringsplass gitt gode inntekter, og bobilfolket etterspør et servicebygg. Servicebygget er også tent brukt av de som driver med idrettsaktiviteter i området. Hvordan de to bruksområdene vurderes opp mot hverandre, har betydning for hvordan byggesaken behandles.

I gjeldende reguleringsplan står det at området skal brukes til idrettsbaner med tilhørende bygninger. Et servicebygg knyttet til idrettsaktivitetene er innenfor planen, et servicebygg for bobiler krever omregulering.

+ 15 søkere til stillingen som Kulturminneforvalter

15 personer har søkt på stillingen som kulturminneforvalter for kommunene Røros, Os, Tolga og Holtålen. Dette er en en nyopprettet 100 % fast stilling. Røros kommune er vert for stillingen, som er plassert ved virksomhet for tekniske områder. Det er 11 kvinner og fire menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Olga Riabova (40) fra Orkland – Arkitekt

Christina Elisabeth Edelsteen (37) fra Trondheim – Butikkmedarbeider 

Brage Sletvold (27) fra Trondheim

Martine Kaspersen (24) fra Trondheim – Studentvakt

Ane Aasmundstad Sommervold (26) fra Trondheim

Catriona Bridget Shine (40) fra Oslo

Trine Faltinsen (26) fra Sola

Andrea Hånes (35) fra Holtålen – Hundeinstruktør/eget firma

Sigrid Vadstein (28) fra Trondheim

Erlend Eide (25) fras Bergen

Ole Fridtjof Nordland (34) fra Trondheim

Ingrid Elise Elise Fostervold (27) fra Trondheim

Gunhild Stavnes Borøchstein (25) fra Aure – Studentvakt

Daniel Pedersen Gjævran (27) fra Trondheim

Pernille Glesaaen (26) fra Oslo

+ Tørkingen tar tid

Det Finne/Borchgrevinkske gravkapell blir gradvis tørrere. Det ble lagt plast over kapellet i 2017, da det ble oppdaget at en taklekkasje førte til mye fukt i bårerommet og krypten. I krypten ligger 15 prominente skikkelser fra Røroshistorien balsamert i sine kister. Fuktigheten førte blant annet til skade på noen av kistene.

På grunn av materialet kapellet er bygd i, var det viktig med en lang og forsiktig tørkeprosess. Rask tørking kunne ført til skader på bygningen. Byantikvar Magnus Borgos sier overbygget har gitt effektiv beskyttelse mot mer vann fra taket.

https://vimeo.com/543289027
Magnus Borgos intervjuet av Tore Østby

Les norske flygeres dramatiske rapporter fra tokt under 2. verdenskrig

Pressemelding fra Arkivverket:

Fra i dag kan du gå på nett og lese over sytti rapporter som norske krigsflygere skrev etter tokt langs norskekysten. Rapportene inneholder detaljerte omtaler, tegninger og foto fra angrep på tyske ubåter, skip og fly en rekke steder langs kysten i Norge. – Tettere på krigen kommer du ikke i Arkivverkets vårslipp i år. Dette er en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk, sier Øyvind Ødegaard, fagdirektør i Arkivverket.

Nærmere sytti historiske flygerrapporter er i dag, for første gang, gjort tilgjengelige for allmennheten på nett på digitalarkivet.no.  

Rapportene publiseres som en forsmak på Arkivverkets rekordstore vårslipp av stoff fra andre verdenskrig i morgen, 9. april. Da skal over 300.000 dokumentsider, personregistre, fotografier, dagbøker og brev fra okkupasjonstiden ut på nett.

Senket og skadet tyske ubåter 

– Vi begynner med å legge ut flygerrapportene fordi de gir et unikt innblikk i krigshistorien. De oppleves så tett på krigen, det er nesten så du kan kjenne lukta, sier Ødegaard. 

Under krigen opererte norske flygere i Storbritannia med tokt på norskekysten. Enheten med betegnelsen 333-skvadronen hadde i oppdrag å patruljere over Norskehavet, Nordsjøen og langs norskekysten. Skvadronen ble formelt opprettet i mai 1943 med base i Skottland.  

Innen krigens slutt skal skvadronens Mosquitofly ha senket to og skadet sju tyske ubåter, ødelagt 18 og skadet fem tyske fly og dessuten skadet en rekke skip. Skvadronen mistet 23 fly og hadde 29 falne.  

Knipset bilder fra lufta 

Etter hvert flytokt avla pilot og navigatør skriftlig rapport. Disse rapportene er ganske detaljerte med opplysninger om hvor de fløy og om eventuelle tyske skip, ubåter eller fly de kom i kamp med. Under angrep på tyske enheter ble det gjerne fotografert for å dokumentere hendelsene. Etter toktet ble det tegnet kartskisser over sammenstøtet.  

 – Dette gir en veldig nærhet til stoffet. Tenk deg, navigatøren har knipset bilder mens bombene blir sluppet og flygerne har skriblet ned opplevelsene rett etter at de skjedde. De har attpåtil illustrert med tegninger, sier Ødegaard. 

–Hjerteskjærende heltemot 

Ødegaard kaller rapportene en unik dokumentasjon av norsk krigsdramatikk.  

– Jeg vil tro mange er enige i at norske flygere er blant våre største krigshelter. Alle som én gikk de inn i dette med viten om at dere siste time kanskje lå foran dem. Heltemotet flygerne utviste, og tapstallene de hadde, er hjerteskjærende. 

Ødegaard sier at rapportene på sett og vis er lykkelige historier. 

–At de er skrevet, betyr jo at noen kom tilbake. 

Rapportene er hentet fra to arkivbokser i arkivet etter 333-skvadronen. I Digitalarkivet er det lagt ut innholdsfortegnelser for dokumentene fra hver boks. Der er det for hvert flytokt opplyst om dato, sted og pilotens navn foruten bildenummer der hver rapport starter.

Vil du se mer? Her kan du se flere historiske bilder fra det norske flyvåpenet i Storbritannia. 

Fakta: Mer om Arkivverkets vårslipp 

I vårslippene publiserer Arkivverket viktige dokumenter fra 2. verdenskrig på Digitalarkivet. De er hentet fra arkiver som nylig er mottatt, som nylig er ordnet eller der taushetsplikten nylig er falt bort.  

Årets vårslipp er viet Norges tilstedeværelse i Storbritannia under 2. verdenskrig. Det inneholder dagbøker etter 12 betydelige personer, brev fra kong Haakon og dramatiske flygerrapporter. 

Samtidig kan det nå gjøres oppslag i mange registre over nordmenn som var i Storbritannia og spennende fotografier kan studeres.  

Med over 300.000 dokumentsider er dette tidenes klart største vårslipp fra Arkivverket. 

Arkivene åpnes natt til 9. april, og vil bli informert om på Arkivverkets nettsider.

To norske flygere i Storbritannia: Ikke navngitt. Fotograf ukjent. Arkivverket/Riksarkivet/NTBs krigsarkiv. (Original bildetekst fra 1944: En norsk rekognoseringssquadron i Coastal Command, som særlig opererer på Norskekysten, bruker blandt andre Moskuito-fly i denne tjenesten. Squadronen er «all Norwegian» – ikke bare luftpersonellet, men også hele bakkemannskapet er norsk. Turene til Norge fører ofte til kamp med tyske fly, og de norske flygerne har allerede en meget pen scoringsliste. På bildet ser en en av de norske Mosquitosene og flygerne før dagens tripp. (Original bildetekst, London, 4.4.1944)
Tokt utenfor Fedje: Kartskisse fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter
.
Tokt utenfor Fedje: Foto fra rapporten etter et flyangrep med fly av typen Mosquito på en tysk ubåt utenfor Fedje nord for Bergen den 20. juli 1944. Pilot på Mosquito’en var den 24 år gamle Rolf Leithe frå Ålesund og Navigatør Nils Skjelanger. Kilde: Arkivverket/Riksarkivet/Forsvarets 333 Skvadron, arkivstykke 41: Angrep på tyske ubåter og fly, rapporter.