Helse

I går inviterte Røros og Holtålen demensforening til informasjonsdag på Røros Frivilligsentral. Folk kunne stikke innom for en prat og få servert vaffel og kaffe. Foreningen arbeider med både hjerte-karsykdommer og demens.

-Vi driver med begge deler, for vi regner med at skal vi berge når vi blir gamle så trenger vi hele livet med kosthold og aktivitet, sier Målfrid Kvarteig som er leder for Røros og Holtålen demensforening – Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Proffilering

I går var de på Frivilligsentralen mest for å proffilere seg. De hadde med brosjyrer, og ønsket at folk kom innom for en prat og få informasjon om hva foreningen gjør.

-Vi ønsker selvfølgelig å få flere medlemmer også. Det er en av de tingene som vi prøver når vi har proffilering, sier Kvarteig.

Hoppetau

Målfrid forteller at de også driver med kosthold og livsstil i skolen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har nettopp startet en hoppetaukonkurranse som går over hele landet. Blant skolene som deltar er skolene i Brekken, Glåmos og Røros. Nasjonalforeningen er opptatt av både barn og eldre.

Røros og Holtålen demensforening har et vidt spekter av aktiviteter, og har noe å tilby ganske mange. Noen av deres tilbud er: Pårørendeskole, temamøter i Holtålen og Røros, markering av Alzheimerdagen med demensaksjon, helsepolitisk påvirkning, opplysningsvirksomhet og informasjonsmateriell, aktivitetstilbud og hyggekvelder, aktivitetsvenn og demensvennlig samfunn.

-Ellers så har vi Hjertemarsjen. Der er vi ti organisasjoner som jeg virkelig vil slå et slag for. Vi har med oss Barnas turlag som er de minste, og vi har med oss folk som er eldre. De som har vært med på Hjertemarsjen har vært fra man sitter i barnevogn til man går med rullator. Da synes jeg at vi klarer å få ut veldig mange for å se litt av den vakre naturen som vi har i Mølmannsdalen

Felles måltid

Under koronapandemien har Røros og Holtålen demensforening tatt med seg eldre ut for et felles måltid. Flere har møttes for å spise middag sammen. For demente som er på dagsenter har foreningen hatt aktiviteter et par ganger ved Doktortjønna. Foreningen har også hatt samarbeid med Rørosmuseet som har vist gamle bilder, som er veldig populært for demente, da kjenner de seg igjen. I tillegg har foreningen vært på besøk hos Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Der har de servert kaffe, og det har vært litt underholdning for å få litt adspredelse for de demente.

Det har ikke vært tilbud bare til demte blant de eldre. Foreningen har også hatt tilbud for enslige som bor hjemme. De har også blitt samlet til middagsfest ved Doktortjønna.

-Det var jo bare kjempemorsomt for vi hadde kokk fra Trondheim, som laget til dem litt spesialmat, blant annet grønn suppe som mange aldri hadde sett før, sier Målfrid.

Medlemmer

Røros og Holtålen demensforening har rundt 40 medlemmer, men de ønsker seg mange mange flere medlemmer. Under Frivillighetens år er det halv kontigent for å bli medlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

-Selvfølgelig ønsker vi oss mange flere medlemmer, for desto mer høres stemmen vår. Vi prøver også å være litt politisk aktiv slik at vi er litt pådrivere for hva vi mener både når det gjelder eldreomsorg og når det gjelder demensomsorg, sier Målfrid.

Nasjonalforeningen for folkehelsens målsetting er at færre skal bli rammet av alvorlig sykdom og flere skal få et godt liv med god helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Foreningen arbeider med to store helseutfordringer: Hjerte-karsykdommer og demens.

Personer med demens trenger individuelt tilrettelagt tilbud for å fungere best mulig. Pårørende trenger informasjon og støtte. Kunnskap og forståelse for sykdommen kan gjøre hverdagen lettere for alle som er berørt av demens.

To personer er innstilt som ferievikarer ved Røros legesenter. Det er Lusie F. Kuraas og Abdulnasser Shafighi som er innstilt til stillingen. Det var to søkere til stillingen.

Anne Marit Engan er ansatt som ny leder for Forvaltningskontoret i Røros kommune. Hun har vært ansatt ved kontoret i fem av de seks årene som kontoret har vært i drift. Hennes leder skal gå av med pensjon, da bød det seg en anledning til å søke på stillingen som leder.

– Jeg synes det er en veldig spennende stilling. Jeg kjenner godt til oppgavene som ho har hatt. Jeg søkte både fordi jeg er faglig interessert, og synes det blir spennende, sier Anne Marit Engan. Hun er en av de som har vært ved kontoret lengst utenom sin tidligere leder.

Da forvaltningskontoret startet opp etablerte det seg som et nytt organ i kommunen. Det tok litt tid å gjøre kontoret kjent i kommunen, og få på plass nye arbeidsrutiner. 

Søknader

Forvaltningskontoret mottar søknader for de kommunale helse- og omsorgstjenestene som er vedtakspliktige. Det skal fattes enkeltvedtak etter forvaltningsloven og helselovgivningen, om enkelte av de tjeneste som kommunen er pålagt å yte, for å sikre en individuell vurdering om behov for tjenester.

Den som har behov for tjenester trenger ikke å søke selv, det kan like gjerne komme som en henvendelse fra pårørende eller fra ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er et tett samarbeid opp mot tjenestene i kommunen, og sykehusene om pasienter som er innlagt der.

De søknadsbaserte tjenestene gjelder for alle i alle aldre som har behov for det. Det dreier seg da i hovedsak om søknader om hjemmesykepleie, plass i institusjon, omsorgsbolig, avlastning for pårørende, omsorgsstønad, støttekontakt eller BPA. Forvaltningskontoret deltar i tildelingsarbeidet av de ordinære kommunale boligene.

– Vi har egentlig et stort felt å saksbehandle i så måte, sier Anne Marit.

Saksbehandler

En saksbehandlers jobb går ut på at de mottar en søknad eller henvendelse, oppgaven blir da å utrede saken slik at man får opplysninger til å fatte et riktig vedtak. Vi innhenter opplysninger ved å dra ut på kartleggingsbesøk, særlig hosnye søkere som ikke har tjenester fra før. Vi samarbeider med tjenestene for de søkere som er kjent for kommunens helsevesen fra før, og innhenter ved behov relevante helseopplysninger. Dette blir gjort når det er en ny søknad, ellernår det er større endring hos vedkommende som tilsier at de har et annet behov.

Økt press

Forvaltningskontoret merker et økt press på noen av de kommunale tjenestene. Det er som forventet i takt med at det er flere eldre. Det er også en økt innsøking på psykisk helse- og rustjenester.

– Vi får raskt et overblikk over hvor belastningene er for tiden på de kommunale tjenestene. Vi jobber også tett opp mot virksomhetene for å kunne bidra til å planlegge tjenestene ut fra kommunen sine innbyggere sitt behov, sier Engan.

Forvaltningskontoret vet at det blir flere eldre fremover, som kommer til å ha behov for tjenestene. Den jobben som kommunen gjør for å planlegge for det synes Anne Marit er viktig.

Hovedfokuset i tildelingen er omsorgstrappen som går ut på at man skal satse både forebyggende, på lavterskelnivå og hovedsak hjemmebasert omsorg, at man skal bidra til at folk skal klare å bo hjemme lengst mulig. Det er hovedsatsingen i de fleste kommuner.

Selv om folk har tjenester langt nede i trappa, vil de med tiden ha behov for tjenester i større omfang i et annet omsorgsnivå. Hovedfokuset på tildelingen er å opprettholde det perspektivet, og satse hjemmebasert før man er over i heldøgns omsorg. Da er det viktig å ha nok ressurser i hjemmetjenesten for å ivareta folk hjemme. Anne Marit synes det stilles store krav til kommunehelsetjenesten om hva som skal ivaretas.

Det er mye som har skjedd de siste tiårene innen helselovgivninga. Mye som er blitt et offentlig ansvar å ivareta. Brukermedvirkningen er viktig, at man kan være med å påvirke selv, og ikke bli «påtvunget» tjenester.

I forhold til forvaltningsloven har Forvaltningskontoret fire uker på seg til en sak skal være behandlet. I enkelte saker trenger de lenger tid der kommunen trenger å etablere tjenesten. Men personen skal ha et foreløpig svar innen fire uker slik at man sikrer riktig saksbehandling av saken. Dette følger forvaltningsloven.

Forvaltningskontor

Mange kommuner har hatt Forvaltningskontor i 20 – 25 år. Det er blitt mer og mer vanlig at også mindre kommuner etablerer et slikt kontor, for å skille saksbehandling fra drift, og for at det er noen som skal ha mer kunnskap omsaksbehandling av disse type tjenester.

Forvaltningskontoret på Røros får telefoner fra kommuner som holder på å starte opp forvaltningskontor nå. Slik jobbet Røros kommune også når de startet opp. Når kommuner oppretter forvaltningskontor er det for at folk skal ha en plass å henvende seg med sitt hjelpebehov. Det er ikke alltid man vet hva man skal søke på, men man har ei problemstilling som kan drøftes med en saksbehandler. Saksbehandlerne har helsefaglig bakgrunn. 

Det er ikke alltid en henvendelse ender opp med en sak, det kan være nok med veiledning. Kontoret har en veiledningsplikt overfor sine innbyggere. Anne Marit håper at det kan være godt for innbyggerne at de har en plass å henvende seg. Så kan saksbehandlerne ta saken dit den skal for dem. Folk tar ikke kontakt med kontoret før de føler at det er på tide. Noen blir også fortrolig med en samtale og visshet om hvilke tjenester som finnes.

– Vi har et lite nettverk vi som jobber med dette. Vi er jo forholdsvis få som jobber med det rundt omkring i kommunene. På Røros er vi bare 2,5 årsverk. Det er en trygghet at man kjenner flere fra andre kommuner, at man gjør samme tankene fra kommune til kommune, slik at det ikke blir store forskjeller fra kommunene på hvordan man gjør det. Det tenker jeg er positivt, sier Anne Marit.

Leder

Hun er spent på oppgaven som leder for Forvaltningskontoret på Røros.

– Jeg føler meg på mange måter heldig fordi jeg kommer fra den jobben som jeg gjør, at jeg kjenner rutinene godt internt i kommunen. Kjenner folkene. Kjenner tjenestene. Men det er klart at å bli leder for det er noe annet igjen, så jeg er både spent, og ser frem til det. Ser for meg at det kan bli en bratt læringskurve kanskje, jeg vet ikke. Man må bare forsøke så godt man kan, sier Anne Marit.

2022

Det er to store ting som skal skje i løpet av 2022. I slutten av mars skal kontoret flyttes fra underetasjen av Servicetorget, der de har vært midlertidig de to siste årene. Nå blir kontoret flyttet fast til Øverhagaen Bo, helse og velferdssenter. Der skal flere tjenester samles. Anne Marit tror det blir godt både kollegialt, og for samarbeidet på tvers med tjenestene.

Fra november er det planlagt at de skal komme inn i Helseplattformen. Det blir et annet saksbehandlerverktøy å ta i bruk. Nye måter å jobbe på når de får nytt saksbehandler program. Helseplattform er et journalsystem, men det er tatt høyde for å jobbe med saksbehandling i det. Anne Marit tror det blir spennende å sette seg inn i det også.

Når Helseplattformen kommer blir det en innloggingsportal for innbyggerne, «Helsa mi». Der blir det mulighet til å søke om kommunale helsetjenester.

Ålen

Anne Marit kommer opprinnelig fra Ålen. Hun har bodd en god del år i Trondheim. Hun har utdanning innen sykepleie og økonomi. I Trondheim jobbet Anne Marit både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og som saksbehandler. Etter at hun flyttet til Røros i 2017 har hun tatt videreutdanning i helserett, som er rettet mot feltet hun jobber med.

Hun synes det er fint å komme fra en større by, og så åpner det seg muligheter for stillinger som man synes er interessant. Familien trives godt på Røros. I ferien går turen ofte til kysten. Familien har hytte i Rauma som de liker å dra til. Der har de motsetninger med fjell og fjord.

– Det er fin natur oppå her, men jeg synes jammen den er fin der også, sier Anne Marit.

Interpellasjon fra Røros Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre:

Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser. Både nasjonalt og lokalt er det krevende å rekruttere disse fagfolka. Oppgavene for de gjenværende ansatte er belastende. Innen pleie- og omsorg er det ikke normerte krav til antall stillinger slik det er i kommunens skoler og barnehager. Personellmangelen blir derfor aldri «ulovlig». Problemet forsterkes av høgt sykefravær, spesielt under pandemien. Gjøsvika sykehjem har over tid hatt særlig stort sykefravær. Vedtatt innføring av Helseplattformen vil framover kreve flere kursdager for alle ansatte; det går også på bekostning av pasienttid. Jeg er kjent med at det ofte ikke er mulig å skaffe nok vikarer og spesielt ikke vikarer med ønsket fagkompetanse.

Mangel på fagfolk og stor vikarbruk kan ha vesentlige konsekvenser for kvaliteten på det totaltilbudet som pasientene tilbys. Dette gjelder både på kommunens institusjoner og i hjemmene.

Etter tilrådning fra ordfører er jeg enig i at spørsmålene 1-4 skal oppfattes som grunngitte spørsmål siden disse omhandler helt konkrete, lokale forhold. Disse besvares direkte i kommunestyret og svarene kan evt. kun kommenteres av undertegnede. Spørsmålene 5-6 stilles etter at de 4 første er besvart. Disse utgjør interpellasjonen og er grunnlag for evt. debatt i kommunestyret

Jeg finner grunn til å be om svar på følgende spørsmål:

1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?

2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?

3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene? 4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?

5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar?

6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?

Tre personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Det er to kvinner og en mann som har søkt på stillingen. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet.

Søkerlisten:

Stian Grønli (39) fra Holtålen – 100% sykepleier

Oda Lien (30) fra Trondheim – Tilkallingsvikar

Lovise Kyllingstad (27) fra Røros – Sykepleier

Anne Marit Engan har takket ja til stillingen som avdelingsleder ved Forvaltningskontoret. Fem personer søkte på stilingen.

Kommunene skal sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Et forvaltningskontoret er i praksis én dør inn for alle henvendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester.

I Røros kommune er det forvaltningskontoret som er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. De har ansvaret for at de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, opplever helhet og sammenheng i tjenestene.

Siden februar i fjor har Røros kommune hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien.

Bakgrunnen for kulturvertstillingene er at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien. Midlene skulle være med på å forebygge ensomhet for eldre under pandemien, eller finne på aktiviteter blant både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Det ble opprett tre kulturvertstillinger. En på Øverhagaen, en på Gjøsvika og en i hjemmetjenesten.

Det er to kulturverter i Røros kommune nå. Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem, mens Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten.

-Jeg var så heldig at jeg fikk den i hjemmetjensten, sier Marianne Magga. Hun forteller at på grunn av koronapandemien har hun jobbet mye enkeltpersoner og ikke så mye med grupper. Det første hun gjør er å ta en samtale med brukeren, og kartlegge hva han eller hun har av interesser og hva de vil jobbe med. Vi har blant annet malt, tegnet, quiltet, sydd, vevd, vært på utstillinger og gått turer sammen med brukerne.

-Å få jobbe med en hobby eller en aktivitet som betyr mye for deg, betyr mye. Man får oppleve mestring, glede og det gir nytt innhold til hverdagen, sier Marianne.

Benedicte som jobber som kulturvert på Gjøsvika og Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter, har mest fokus på allsangstunder, og sittedans. Fokus på musikk i forhold til beboerne.

-Det handler om å skape fellesskapsstunder, musikkglede, og mestring i forhold til at dette er sanger som beboerne kan fra før, og skape glede og trivsel rundt det. Det er en veldig trivelig jobb, og en viktig jobb synes jeg, sier Benedicte Haugen Gjelten. Hun synger og spiller piano til.

Hun bruker sanger som beboerne kjenner. Hun finner ut ca. gjennomsnittlig alder for brukergruppene. Dette blir utgangspunktet for valg av sang og musikk.

Da kan folk være med å synge. Benedicte bruker sanghefter, men det er gjenkjennelsen, og mestring av å være med å synge som er viktig. Dette er ting som brukerne husker, som er langt tilbake i tid. «Nidelven» er en kjempefavoritt, men også Erik Bye sanger, og Prøysen som «Nå skinner sola i vinduskarmen». Engelske sanger er også populært, blant annet «My Bonnie». Benedicte har faste dager på Gjøsvika og Øverhagen.

Musikk, kunst og kultur er noe som beriker livene våre.

-Om du er 15 eller 80 år, spiller ingen rolle. Vi har alle behov for å uttrykke oss, sier de to kulturvertene.

Midlene som Røros kommune har fått til kulturvertstillingene varer ut året. Marianne og Benedicte håper at kommunen ser tilbake på dette prosjektet. Ser hvor positivt det er, og setter igang med å føre det videre. For kulturverter er noe som begge ser bør inn i helse generelt. Det bør inn både på Øverhagen, Gjøsvika og hjemmetjenesten som faste stillinger.

-Det er ingen vits i å stoppe med dette. Det er nesten litt ulogisk også å måtte stoppe med dette i 2023, sier Benedicte.