Barn og unge

Forskerfabrikkens sommerskole «Sommerlab», er et forskerkurs som går over fem dager i sommerferien, og arrangeres blant annet på Røros skole. 

KAN VANN EKSPLODERE?

Denne sommeren kan unge forskere finne ut om man egentlig trenger fryser for å lage iskrem, og hva energi egentlig er.

Fokus på Forskerfabrikkens sommerskole i år er miljø, bærekraft og teknologi. Barna skal blant annet utforske elektriske kretser, kjemiske reaksjoner og fornybar energi som gass og solceller. Målet er å gi barn mellom 9 og 12 år dypere forståelse for realfagene, noe de vil ha glede av resten av livet. Og ja; vann kan faktisk eksplodere. Dette skriver kommunikasjonsrådgiver ved Forskerfabrikken, Helene Abusdal i en pressemelding. 

Viktig å prioritere de yngste i samfunnet

Stadig flere skoleelever opplever utenforskap og økte forskjeller, særlig i en tid som preges av økonomisk nedgang. Takket være lokalte støttespillere i Rørosregionen kan Forskerfabrikken tilby sommerskolen i Røros til sterkt rabattert pris.

– Vi ser at det å gå på sommerskole har en langvarig positiv effekt, forklarer daglig leder i Forskerfabrikken, Hanne S. Finstad. – Forskning viser at tilbud som sommerskole motvirker læringstapet mange barn får gjennom en lang ferie. Dette gjelder spesielt barn som ikke opplever så mye nytt i ferien. Av erfaring vet vi at mange barn sitter igjen med nye vennskap etter fem dager hos oss, fortsetter hun.

Fokus på å gi barna en god sommeropplevelse

På Sommerlab gjøres realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Finstad tror dette er grunnen til at så mange barn trives på Sommerlab.

– Sammen bruker vi ekte forskerutstyr til å løse morsomme oppgaver. Vi lager både eksplosjoner og elektriske kretser, og forsker på bakterier. Videre bygger vi vår egen solcellebil og løser en mystisk kriminalsak. Her må vi sikre fingeravtrykk, og dessuten forske på DNA-spor. Kurset er fullt av leker og aktiviteter, både ute og inne, forteller Finstad engasjert.

Barn i dag engasjerer seg mer enn noen gang for å få løst globale samfunnsutfordringer knyttet til miljø og bærekraft. Naturvitenskap er nøkkelen til å løse mange av disse. Det er derfor viktig å gi dem gode forutsetninger for å lykkes med teknologi- og realfag. 

Forskerfabrikken ansetter hundrevis av kursledere, som gjerne er lokale realfags- og lærerstudenter.  – Vi vet at de jobber hardt for at alle deltakere skal føle mestring og ha det gøy på Sommerlab. I Forskerfabrikken gjør vi realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Vi tror det er grunnen til at så mange barn trives på vår sommerskole, avslutter Finstad.

FAKTA OM «SOMMERLAB»:

• Sommerlab er et forskerkurs for barn som går i 4.–6. klasse før sommerferien.
• Kursene går over fem dager og arrangeres i uke 26
• Sommerskolen på Røros er støttet av Rørosregionen Næringshage, RørosBanken, Ren Røros, Flokk, Røros Dører og Vinduer, Kjellmark, Røroshytta, OS ID, NORBIT og Røros Produkter
• Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som arbeider for å spre realfagsglede og  

-forståelse til barn ved blant annet å arrangere sommerskoler over hele landet

Strategi for oppvekst og utdanning er utarbeidet av Utvalg for oppvekst i samarbeid med Røros kommune. Nå er strategien på høring, og kommunen vil høre hva du mener. 

Utvalg for oppvekst legger Strategi for oppvekst og utdanning ut på høring i perioden 3.-30. mai 2023.

Strategien kan du lese her

Frist for å gi innspill er 30. mai. Innspill sendes på e-post til postmottak@roros.kommune.no 

Målet med strategien:
Hovedmålet med strategien er at alle som vokser opp i Røros kommune skal ha en god oppvekst. Utvalg for oppvekst har jobbet fram denne strategien i samarbeid med organisasjonen Røros kommune. 

– Det er en del grunnlagsdokumenter som ligger til grunn for arbeidet, og også tidligere arbeider, som utviklingsprogrammet Absolutt i regi av KS. Det har vært viktig å bruke strategi for innbyggerdialog, arbeidet med inkludering i kommunen, strategi for mangfold og inkludering og også strategi for helse og omsorg, står i strategien.

Skal gi felles mål
Strategi for oppvekst og utdanning skal hjelpe alle som arbeider med barn og unge i Røros kommune i å jobbe sammen mot kommunens fremtidsbilde. Strategien skal gi felles mål og skape forutsigbarhet. Strategien er overordnet. Detaljer i mandatet svares opp ved at hver virksomhet skal utforme sine virksomhetsplaner som skal omfatte de ulike temaene som er nevnt i mandatet, for eksempel bruk av mat og ernæring, kultur og natur i opplæring og spesialpedagogisk tilbud i kommunen. Dette gjelder også hvordan man skal knytte til seg ulike samarbeidspartnere. 

– Strategien skal også bidra til at vi som arbeider med barn og unge i Røros kommune kontinuerlig utvikler og forbedrer vår praksis, og at vi har en helhetlig strategi for hvordan vi vil at oppveksten i kommunen skal være, står det videre. 

Målgruppen for strategien er beslutningstakere og ansatte i kommunen som gir tjenester til barn og unge i alderen 0- 25 år og deres foreldre. Strategien gjelder også voksenopplæring og den utdanningen kommunen kan tilby sine innbyggere i nevnte alder. Kommunen har valgt 25 da det nasjonalt snakkes om 0-24-samarbeidet, og fordi det i barnevern snakkes om ettervern til den unge er 25 år. Det er naturlig å sette et skille der.

Røros, Os og Holtålen har laget et nytt opplegg for aktivitetskort for barn og unge.

Dette opplyser kultur- og biblioteksjef i Os kommune i en pressemelding.

Aktivitetskortet erstatter det tidligere «Join», og gir flere mulighet til å delta i aktiviteter og opplevelser uavhengig av familiens inntektsnivå. Bedrifter og foreninger gir bort et visst antall besøk eller opplevelser, i en felles dugnad for unge innbyggere.

Aktivitetskortet gir barn og unge som av økonomiske årsaker ikke bruker fritidstilbud, tilgang til å delta på f.eks. kino, basseng, alpinanlegg, museumsbesøk, idretts- og kulturskoler, lekeland og kafé.

Det er NAV som tildeler aktivitetskortet, og det gjelder barn og unge fra 2 til 18 år. Løsningen er enkel å bruke og administrere.

Ordningen er nå i gang i de tre kommunene. Familier som ønsker kortet, kan henvende seg til NAV. Ved andre spørsmål, kontakt kommunens kulturkontor.

Fredag 24. mars er det Babykino i Storstuggu.

Røros Kino inviterer til Babykino, som er kino tilrettelagt for de som er i følge med de aller minste. Arrangementet er ment for å skape en sosial arena.

– På babykino er det lov å snakke, hyle, skrike, le og gråte, slik barn ofte gjør. Kinolyden vil være lavere enn vanlig for ikke å skremme de minste. I tillegg kjøres visningen med litt lys i salen slik at det er lettere å amme eller gå inn og ut av salen ved behov, skriver Røros kino på arrangementets Facebook-side.

Babykino avholdes annenhver fredag kl. 12.00 og Røros kino tilbyr de samme gode filmene som ellers i programmet, inklusive premierer.

Tilbudet gjelder hver fredag kl. 1200, unntatt ferier og når fredag faller på helligdag.

Filmene rettes mot de voksne og det vil være ferske filmer fra det aktuelle kinoprogrammet.

Søsken og annet følge er velkomne på disse visningene gitt at de er innenfor aldersgrensen på filmen som vises.

Det er av brannhensyn ikke lov til å ha vogner i salene, men du kan selvfølgelig ta med stellebag inn i salen. Vognene oppbevares på tilegnet sted.

Her er du velkommen med sovende eller våkne barn.

Torsdag 15. desember framførte 44 elever fra 4. trinn veldedig julekonsert i Røros Kirke. Overskuddet ble på 20.0000 og gikk til frivillig-organisasjonen En Hjelpende hånd

Sammen med teamleder Arne Bones og hele teamet på 4.trinn, har 44 elever og 24 solister øvd og øvd til å endelig få fremføre sin julekonsert i kirka.

Elevene var fornøyd med gjennomføringen av konserten, og mange sa at de gjerne kunne holde på med det mye lengre. 

– Det var litt av en respons på konserten, og det var fortjent. Det var en vanvittig bra konsert, og det ble mer som en vanlig, profesjonell konsert, enn en skolekonsert, sa Bones. 

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd omtalte elevene som helter, takket for all støtten og ga elevene en blomst. Høsøien ble omfavnet av en haug med elever som ville gi henne en klem.

– Dere er alle helter, for dere satt dere selv på siden for å hjelpe andre, sa Ydse Høsøien, og la til, – Det er ikke bare supermann og spidermann som er helter. Dere er hverdagshelter. 

Styreprotokollene til Røros IL viser at det siste året har det jevnlig blitt etterspurt om alle som er involvert i barneidretten har politiattesten i orden.

Har Røros IL dermed trenere uten gyldig politiattest? – Det er sju stykker som venter på attest eller bekreftelse på formål, forklarer leder i Røros IL Vidar Kojan Grind.

Alle med oppgaver i idretten som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal fremvise en gyldig politiattest (barneomsorgsattest). Det kreves med andre ord at man ikke har noen anmerkninger på sin politiattest når det gjelder alvorlige seksual-, vold- eller narkotikaforbrytelser. Dette gjøres for å forebygge og hindre vold og overgrep i idrettsmiljøer og skape trygge rammer for mindreårige.

Idrettsstyret i Norges idrettsforbund har pålagt idrettens organisasjonsledd å kreve politiattest. Røros idrettslag er pliktig til å sørge for at personer som ikke har politiattest i orden ikke får utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.

Styreprotokoller fra både hovedlaget og fra gruppeledermøter, har dette omtrent i hvert eneste møte det siste året vært et tema. De uten gyldig politiattest må få beskjed om å ordne dette.

Teamet er tatt opp igjen også i høst, noe som tyder på at idrettslaget ikke har klart å få trenere og andre ansvarspersoner til å få dette i orden, tross gjentatte pålegg.

Idrettslaget er pålagt å ha en politiattestansvarlig, som skal utnevnes av hovedstyret i idrettslaget, og den ansvarlige skal ha en personlig vara, slik at sykemeldinger og annet ikke skal komme i veien for ikke å ha politiattester i orden.

Finnes det trenere/ledere uten politiattest i Røros IL?

– Ja, det er noen som venter på bekreftelse på formål, og noen venter på politiattesten, og få fremvist denne, svarer Grind.

Hvor mange er det snakk om som ikke har fått ordnet dette ennå?

– Det er snakk om sju stykker svarer Grind. Jeg tror referatene er blitt misforstått. Noe av årsaken til at det har vært oppe på flere gruppeledermøter, er fordi dette er en viktig del av å tilby tryggest mulig aktivitet. Tanken med å ta opp dette på gruppeledermøtene er å forberede før årsmøte, slik at eventuelt nye skal få dette i orden. Også tar vi opp dette igjen i mai for å sikre at attestene er på plass til sesongskifte. Da kommer det ofte noen nye trenere, svarer Grind.

Dette er lovpålagt, så hva slags plan har idrettslaget for å få dette på plass så raskt som mulig?

– Tidligere daglig leder hadde ansvar for dette, og jobbet godt med dette. Det ble også sendt ut påminnelse etter sist sesongskifte, slik at særgruppene har ekstra fokus på dette igjen, avrunder Grind.