Arvesølvet forblir vårt

Leserinnlegg fra varamedlem til Stortinget og representant i Trøndelag Fylkesting, Ingvill Dalseg (H)

Den siste tiden har det rast en debatt om hvorvidt Norge bør knytte seg tettere til EU i energipolitikken gjennom ACER(European Agency for the Cooperation of Energy Regulators). Meninger rundt «arvesølvet» florerer på Facbook, det er leserinnlegg i lokalaviser og fylkestinget i Trøndelag vedtok sist uke en interpellasjon rundt temaet. Norsk energipolitikk engasjerer heldigvis, men skremsel om salg av Norge fortjener et motsvar.

Halvparten av alle utslipp av klimagasser i EU kommer fra energiforsyning, for eksempel fra kullkraftverk. EU har vedtatt mål om store kutt i disse utslippene, og derfor pågår det nå en utbygging av utslippsfri energi i EU, som for eksempel solenergi og vindkraft, for å erstatte kull. En viktig og positiv utvikling for klimaet vårt.

Utfordringen med solenergi og vindkraft, er at når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser – så blir det ingen kraftproduksjon. Fornybare energikilder er ofte spredt utover, avhengig av hvor det er sol og vind. Energien må derfor transporteres dit den trengs og da er koordinering og et felles regelverk avgjørende.

Som Statsministeren enkelt har forklart det: «For å sikre at strømmen flyter optimalt rundt i EU, fra områder der solen skinner, til områder der den ikke gjør det, trengs det koordinering mellom EU-land og energimyndigheter».

Så godt som all norsk strømproduksjon kommer fra vannkraft. Den slipper ikke ut klimagasser, og i motsetning til vindkraft og solkraft gjør vannmagasinene våre at vi kan regulere produksjonen etter behov. Det betyr at når det er sol og vind i Danmark og Tyskland, kan vi importere billig strøm derfra, og så selge strøm tilbake når det ikke blåser eller solen ikke skinner. Innføring av EUs 3.energipakke kan bidra til at en slik prosess fungerer på en bedre måte.

Helt siden starten av ACERs forløper, ERGEG i 2003 har EU, Norge og de andre EØS landene utviklet samarbeidet og det nødvendige regelverket på el og gassektoren.

Men samarbeidet med Europa går lengre tilbake. I 1960 ble det for første gang bygget en høyspent kraftlinje mellom Norge og Sverige. Siden da har Norge gradvis blitt tettere knyttet til det nordiske kraftmarkedet og EUs kraftsystem gjennom strømledninger til Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Men det er fremdeles vi som bestemmer over norsk kraftpolitikk.

Samarbeid med Europa er heller ikke noe kun dagens regjering har vært opptatt av:

«Det er viktig med kontinuitet i det internasjonale samarbeidet mellom energiregulatorer og det vil være sentralt for Norge å delta i utvikling av rammebetingelser for energisektoren gjennom ACER. Jeg vil derfor arbeide for best mulige løsninger innenfor EØS-avtalens rammer.»

Dette var ordene til de Rødgrønnes Olje- og energiminister Borten Moe som i 2011 svarte en Høyrerepresentant i Stortinget på hva regjeringa gjorde for å bedre Norges innflytelse i forbindelse med videreføring av et samarbeid rundt felles energiproduksjon og norsk offentlig eierskap i energisektoren.

Årsaken til at ulike regjeringer har jobbet med denne saken over flere år er de fordelene den gir for alle parter:

  • Styrker samarbeid for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte.
  • Hindrer at monopolister misbruker sin markedsposisjon på bekostning av forbrukerne.
  • Øker transparensen og forbrukerhensynet i energimarkedet.
  • Sørger for at regulatorene som skal overvåke markedsaktørene er uavhengige.
  • Styrker samarbeid mellom landene om sentralnett og kraftmarkeder.

Selv om vi samarbeider med EU, beholder Norge full suverenitet over energiressursene våre. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til kraftverk, strømnett og utenlandskabler.

Det er altså fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk. Strømprisene kan gå både opp og ned – slik det er naturlig når vi snakker om fornybar energi, forbruk –etterspørsel. Men prisen vil ikke gå opp pga EUs 3.energipakke.

Høyre ønsker at Norge skal bidra på best mulig måte for å løse viktige felles klimamål.

Ingvill Dalseg