Anders har registrert skolehistorien

Anders Sakrisvoll. Foto: Tove Østby

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i dag. Når Anders kommer til en ny plass, er han nysgjerrig på historien til stedet, både når det gjelder kultur og levemåter. Men aller viktigst for Anders er lokalhistorien. I 2003 flyttet han til Brekken, der fikk han interesse for kommunehuset.

– Jeg hadde fokus på kommunehuset. Jeg fikk en del diffuse opplysninger om hva som var der, bl.a. rester etter ei utstilling med bl.a. redskap, musikkinstrument, bøker og papir, sier Anders Sakrisvoll.

En person som hadde nøkler til kommunehuset var med Anders på en runde rundt i huset. På et rom kom Anders over papir, bøker og protokoller.

– Jeg tok opp en protokoll, det var en karakterprotokoll fra nyere tid. Jeg kjente flere av de som det stod navnet på. Protokollen gikk frem til 1960, sier Anders som startet arbeidet med at dette skulle bli tatt vare på. Men så fikk han høre at det var kommet bort, og ikke var i kommunehuset lenger.

En dag i mars i år ble en spennende dag for Anders, da kom Torgrim Torpet fra skolen på besøk. Torgrim hadde med kasse på kasse, som inneholdt det som tidligere hadde ligget i rommet på kommunehuset.

Den siste måneden har Anders sortert, systematisert og på en enkelt måte registrert innholdet i kassene. I tillegg til skoleverket var det også stoff fra den kommunale administrasjonen, partipolitisk stoff og stoff fra andre lokale aktiviteter. Anders har registrert fire typer protokoller fra de fem kretsene i kommunen: Hitterdalen, Valset, Feragen, Brekken og Aursunden.

Foto: Anders Sakrisvoll

De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte.

– Ved hjelp av det kan vi få navnet på alle lærer som har jobbet i Brekken kommune, sier Anders.

Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I tillegg til skoleprotokollene har Anders registrert formannskaps protokoller, jordstyre, skolestyreprotokoller og jounaler, til sammen ble det 76 protokoller, som nå skal arkiveres i Røros kommune sitt arkiv.

Foto: Anders Sakrisvoll

Anders fant også andre historiske dokument. Snøbillaget for Aursunden fant han hele arkivet for. Og alt vedrørende byggeprosessen da det ble bygd ny skole i Brekken i 1960, bl.a. regnskap og tegninger.

For Arbeiderlaget Ring i Brekken fant han medlemslister, og referatbok. Midt på 1930-tallet ga Ring ga ut ei håndskrevet avis som hette «Ny Dag».

Ring sin håndskrevne avis fra desember 1934. Foto: Tove Østby